Til kamp mot gulosten
Norske barn bør ikke spise mer ost, mener Helsedirektoratet. De vil derfor forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av ost - og helmelk - til barn.
Vi hadde knapt fordøyd de nye kostholdsrådene før det norske helsebyråkratiet trakk enda en godbit opp av hatten.
Denne gang er det “Høring om forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn” som står på menyen.
Høringsnotatet på 99 sider(!) fra Helse- og omsorgsdepartementet følger opp et stortingsvedtak om å “forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år” - som i fjor sommer ble fattet mot stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Forskriften skal erstatte en frivillig ordning, Matbransjens Faglige Utvalg, som har eksistert siden 2013. Dette utvalget slår allerede ned på skadelige kampanjer som markedsføring av Egon-pizza på Facebook og en plakat på fergen mellom Hareid og Sulesund der en fristende is var avbildet med et barn.
Men slik selvjustis er altså ikke lenger nok. Og nå skal også ungdom reddes fra godteri og fet mat.
Matbransjens Faglige Utvalg har nemlig konsentrert seg om reklame rettet mot barn opp til 13 år.
Med den nye forskriften skal “alle barn opp til 18 år” beskyttes.
Helsebyråkratiet vokser
– Nå tar vi ansvar overfor barn og unge, sier helseminister Jan Christian Vestre - og legger til at målet er “effektive sanksjoner”.
Å “ta ansvar overfor barn og unge” innebærer ifølge høringsnotatet at Helsedirektoratet kan ansette tre nye fulltidsbyråkrater.
De skal passe på at lekebutikker ikke skal få selge is, brus eller sjokolade - og at fete typer gresk yoghurt og varme pølser ikke lenger skal markedsføres til nordmenn under 18 år.
Mens lekebutikkene fortviler over forslagene som nå ligger på bordet, er Helsedirektoratet naturligvis begeistret og mener det nå er “viktig å få en regulering på plass snarest mulig”.
Fy-matlistene kommer
Men for å beskytte barn og ungdom mot usunn mat og drikke, må man først definere hva usunn mat og drikke er.
Norge har vært et slags foregangsland på fagfeltet "Nutrient profile modelling” - som i praksis handler om å lage lister og kriterier som definerer hva som er ja og nei-mat.
Slike lister er et viktig virkemiddel for dem som ønsker å bruke kraftigere virkemidler i ernæringspolitikken.
Oxford-professor Mike Rayner beskriver i en artikkel hva listene kan brukes til: Det er alt fra merking av varer til subsidier, avgifter og regelrette forbud:
Some examples of interventions that meet these criteria include: (i) regulation of health claims; (ii) restriction of foods supplied in school vending machines; (iii) criteria for front-of-pack nutrition labelling and health symbols; (iv) health-related food taxes and subsidies; and (v) restriction of marketing of unhealthy foods.
Ernæringsprofilmodeller har altså stor potensiell slagkraft både i Norge og internasjonalt.
Rayner er selv tungt involvert i Verdens Helseorganisasjons (WHO) mangeårige arbeid med å lage rammeverk for regulering. WHO har i to omganger (2015 og 2023) utarbeidet lister og kriterier, et arbeid som også har hentet mye inspirasjon fra norske ernæringsmodeller.
(Rayner er dessuten aktiv i andre fora som jobber aktivt for å endre folks kosthold. Han er tilknyttet det plantebaserte fagnettverket True Health Initiative, er leder i den britiske bærekraftsbevegelsen Sustain og har bidratt til fagartikler som argumenterer for å øke prisen på kjøtt kraftig).
Fra anbefalinger til lov og forskrift
For Rayner, WHO og Helsedirektoratet er listene og kriteriene altså klare til bruk.
Neste steg er å få nasjonale myndigheter til å vedta modellene som er laget.
Å beskytte barn og unge er en forlokkende begrunnelse for å skrevet slike forbudslister inn i lovverket.
Men hvem vet hva listene i neste omgang kan brukes til, når de først er på plass i en offentlig forskrift.
Helsedepartementets høring burde derfor fått vesentlig mer oppmerksomhet enn det vi hittil har vært vitne til.
Introduksjon til matlister
Så til kriteriene som foreslås.
Grovt oppsummert utarbeides listene over ja- og nei-mat ved først å dele inn mat i såkalte matvarekategorier.
Listene toppes av kategorier de fleste vil kjenne igjen som såkalt “usunn mat og drikke”: Sjokolade, kaker, snacks, såkalt spise-is, energidrikker, brus og saft. Disse matvarekategoriene regnes gjerne som usunne uavhengig av selve næringsinnholdet.
Så kommer spørsmålet: Hvilke andre matvarer bør settes på myndighetenes svartelister - og basert på hvilke kriterier?
I Helsedepartementets forslag til hva som nå bør reguleres, finner vi også kategoriene juice, melk og plantebaserte drikker, frokostblandinger, yoghurt, brød og den store samleposten “Hurtigmat/ferdigretter og sammensatte retter”.
For disse kategoriene er det innholdet av energi, sukker, fett og salt som avgjør om en matbit er sunn eller ikke.
For yoghurt, for eksempel, foreslås en fettgrense på 3 prosent. Naturlig fet gresk yoghurt vil dermed bli “usunn mat” og forbudt å markedsføre til ungdom i Helsedepartementets forslag:
Se opp for “plussmodellen”
Forbudet mot fet yoghurt er sikkert en seier for folkehelsen.
Men i helsebyråkratiets korridorer legges nå også grunnlaget for en langt mer omfattende forbudsliste.
Det kommer frem av Helsedirektoratets innspill til Helsedepartementet, som jeg har fått innsyn i. (Helsedirektoratet ville først unnta dokumentet offentlighet, mens Helsedepartementet innvilget innsyn umiddelbart. Direktoratet ga seg etter at jeg klaget.)
Direktoratet foreslår nemlig en såkalt plussmodell “som kan tas frem hvis det gjøres endringer i forutsetningene vi har lagt til grunn i vårt forslag”, som direktoratet kryptisk skriver. Så langt jeg kan forstå, mener man da om forskriften bare skal regulere markedsføring til barn og ikke til ungdom.
Her argumenterer direktoratet for at “alle matvarekategorier med unntak av fersk og frossen fisk, og fersk og frossen frukt, grønnsaker og belgfrukter, omfattes”.
For å klargjøre hvilke matvarer denne plussmodellen vil regulere, har direktoratet skrevet ut en liste:
La oss, som et eksempel, se på argumentasjonen for å regulere ost.
Helsedirektoratet mener nemlig at barn og unge ikke bør spise for mye ost.
Derfor hevder de at det er “gode grunner” til å forby markedsføring av omtrent nitti prosent av ostene på det norske markedet til barn.
Det er frykten for mettet fett som får direktoratets eksperter til å ivre for at markedsføringen av ost som Jarlsberg, Norvegia og Synnøve Gulost bør reguleres i forskrift:
Heldigvis for osten ligger “plussmodellen” enn så lenge i skuffen.
Den ville ifølge direktoratets egne beregninger rammet 89% av oster og 92% av bearbeidede kjøttprodukter i direktoratets test-utvalg. Meierismør hadde røket, mens Soft Flora-margarin fra Mills fortsatt kunne brukt sin blide og aktivistiske ungdom i reklamefilmene.
Vurdrerer endringer etter behov
I Helse- og Omsorgsdepartementets høringsnotat heter det at man ikke har “gått videre med” plussmodellen nå, men at man vil “følge med på utviklingen og vurdere endringer i produktlisten etter behov”:
Ville forby helmelk
Også helmelken slipper antagelig unna forbudslisten - i denne omgang.
For selv om kategorien «Melk og plantebaserte drikker» fortsatt er med som regulert kategori i departementets forslag, går man ikke så hardt til verks som direktoratet ønsket å gjøre.
Helsedirektoratet tok nemlig til orde for å forby markedsføring av helmelk til alle under 18 år.
Det ville de gjøre ved å sette grensen for fettinnhold i matvarekategorien “Melk og plantebaserte drikker” til 1,8%.
Helmelk foreslås av Helsedirektoratet dermed regulert på samme måte som de antatt mest usunne varene: Som is, brus, potetgull og energidrikker.
Det gjør de, selv om det fellesnordiske kunnskapsgrunnlaget Nordic Nutrition Recommendations 2023 ikke kunne vise noen helsefordel av redusert fett i melk og meieriprodukter.
Men i Helsedepartementets utkast til forskrift og matvarekategorier er fettinnhold ikke lenger et kriterium for regulering av matvarekategorien “Melk og plantebaserte drikker”, som vist i utklippene under:
Helsedirektoratets forslag:
Helsedepartementets forslag:
Lex Grandiosa
Både direktorat og departement er likevel enige om at såkalt “Hurtigmat og sammensatte ferdigretter” bør reguleres.
Mens Helsedirektoratet har hatt svære vansker med å fraråde ultraprosessert mat i de nye kostrådene, har man i den nye forskriften plutselig funnet en modell som gjør Pizza Grandiosa til helseregulert vare:
Det er fordi en original Grandiosa, formodentlig på grunn av tilbehør som ost og storfekjøtt, inneholder 4,2 gram mettede fettsyrer pr. hundre gram vare. Det er hårfint over den foreslåtte grensen på 4 gram mettet fett, mens pizzaen klarer seg like under energigrensen på 225 kalorier og 1 gram salt.
Plantebasert ideologi?
Dermed spiller hverken tilsetningsstoffer eller grad av prosessering noen rolle når sunnheten av ferdigmat skal vurderes - snarere er det innholdet av naturlige ingredienser fra dyreriket som gir matrettene rødt kort.
Eksemplet illustrerer godt hvorfor forkjempere for et plantebasert kosthold så gjerne holder fast ved den stadig mer omdiskuterte frykten for mettet fett, mens de samtidig finner utallige problemer med å advare mot ultraprosessert mat basert på planter.
Denne tilnærmingen for å skille sunt og usunt er da også i tråd med Helsedirektoratets tidligere uttalelser i debatten om ultraprosesserte matvarer.
– Det viktigste når man skal se på om et produkt er sunt eller ikke, er å se på blant annet hvor mye mettet fett, sukker og salt det inneholder. Og det er gode måter å gjøre dette på uten å begynne med en ny inndeling som skal si hvor prosessert et produkt er, sa Helsedirektoratets direktør Linda Granlund til NRK i mai.
Sunne svar i forskriften?
Mange spør seg nok fortsatt hva vi bør servere barn og unge for å bremse vår tids epidemier som fedme, diabetes og kreft.
Med Jan Christians Vestres forslag kan vi snart finne svaret i en forskrift:
Det er bare å lage pizza uten ost.
Vel bekomme!
PS: Brunosten slapp med skrekken
Det er ikke bare gulosten som har ligget svett an i helsebyråkratenes forskriftsarbeid. Også brunosten kan trekke et lettelsens sukk etter at departementet fikk tenkt nøye gjennom forbudslisten.
Brunost ser utrolig nok ut til fortsatt å være et sunt produkt for barn, så lenge den ikke er tilsatt sukker eller søtningsmidler. Det til tross for at en vanlig gudbrandsdalsost fra Tine inneholder både 18 gram mettet fett og 31 gram sukker.
Vi merker oss derimot at prim er havnet på svartelisten, om det da ikke er prim uten tilsatt sukker, for da kan det gjøres unntak, men, som departementet skriver, “departementet kjenner ikke til prim uten tilsatt sukker”.
Bare nesten et unntak der, altså.
Man har tydeligvis god tid til å tenke over sånt i Helse- og omsorgsdepartementet.
"I næringsmiddelkategori 1 (sjokolade- og sukkervarer, energibarer og søte pålegg og desserter) foreslår departementet å omfatte syltetøy, brunost og prim med tilsatte sukkerarter eller søtstoff, som spesifisert i vedlegg I. De fleste brunostene som selges har ikke tilsatte sukkerarter. Departementet kjenner ikke til prim uten tilsatt sukker, men har på lik linje med brunost unntatt prim uten tilsatte sukkerarter og søtstoff. Departementet er klar over at prim tilsatt jern og brunost er omtalt som gode alternativer til pålegg i Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, og at produktene er en kilde til jod og kalsium. Departementet mener at det ikke er motstrid mellom forskriftsutkastet og retningslinjene, da forskriftsreglene kun gjelder markedsføring av slike produkter rettet mot barn. Produktene vil fortsatt kunne serveres i barnehager."
Takk igjen for innsikt!