Derfor jubler matindustrien for de nye kostrådene
Og er det slik at Gunhild Stordalen og EAT er verdt sin vekt i gull for verdens matgiganter?
- Kostholdet som er bra for helsen er, nesten utelukkende, alltid bra for planeten også, sa professor Rune Blomhoff etter fremleggelsen av kunnskapsgrunnlaget for nye nordiske kostråd i Reykjavik.
Han kunne ha lagt til: “Det er dessuten veldig bra for industrien”.
Det kanskje eneste spenningsmomentet før fremleggelsen mandag 20. juni, var om komiteen som står bak utredningen ville lytte til kravet fra involverte forskere om å skjerpe ordlyden mot ultraprosessert mat.
Det gjorde man slett ikke.
Dermed er Norge i ferd med å få kostråd som ligner på en prikk med de internasjonale matgigantenes lobbykampanjer. Særlig integreringen av bærekraft i kostrådene er en innertier for industrien som lever av å prosessere mat.
Hvorfor så klimaengasjert?
Det er nemlig slående hvor ivrige giganter som Nestlé, Unilever, PepsiCo og Danone er etter å “transformere matsystemene” og å sette skyhøye klimamål for matsektoren og myndighetenes politikk.
Man kan selvsagt tro at lederne for disse selskapene er truffet av en kollektiv og bitende klimaangst og dermed har funnet sammen i en edel kamp mot global oppvarming.
Eller man kan velge å tro at direktørene plutselig har fått en slags dårlig samvittighet for eksplosjonen i overvekt og livsstilssykdommer som har fulgt hakk i hæl med industriens vekst og utbredelse.
Andre vil kanskje undre seg over hvorfor selskapene som dominerer dagens globale matsystem er så opptatt av å transformere det hele.
Men realiteten er at et “transformert matsystem”, slik transformasjonen nå blir definert, er en åpenbar fordel, et skikkelig kinderegg, for prosessindustrien: Den vil svekke konkurransen, den skaper større vekstmuligheter og dessuten styrker den omdømmet og innflytelsen til verdens største matselskaper.
La oss (litt forenklet) se på hvordan industriens interesser overlapper med myndighetenes typiske råd og formaninger om kosthold:
Spis mindre mettet fett = Økt bruk av industrielle frøoljer, som raps- og soyaolje
Spis mindre kjøtt = Stort behov for nye og “alternative” proteinkilder og nye middagskonsepter
Kutt i matavfall = Økt prosessering og utnyttelse er mer effektivt enn råvarebasert matlaging
Mer merking av matvarer = Matklassifisering med en merkelapp (der innhold kan industrielt optimaliseres med tilsetningsstoffer for å få bedre karakter), merkelappkriteriene kan dessuten påvirkes gjennom lobbyarbeid
Globale dietter, som EAT-Lancet = Færre lokale tradisjoner. Ny mat i tråd med dietten kan lages på fabrikken
Mat nok til alle = Storskala industriproduksjon av billige, plantebaserte kalorier
Klimaargumentet i sin enkleste form, det som sier at husdyrene er problemet, blir dermed rene trumfkortet for industrien: Det forsterker alle argumentene over.
Som verdens største iskremprodusent, Unilever, skriver på sine hjemmesider:
Er Stordalen først og fremst en nyttig idiot?
Dette forklarer også hvorfor Gunhild Stordalens EAT og den mye omtalte og plantebaserte EAT-Lancet-dietten trykkes så hardt til brystet av verdens matgiganter.
EAT er i dette perspektivet ingen protest- eller utfordrerorganisasjon i matdebatten, men snarere et svært nyttig instrument for industriens interesser - en døråpner inn til allverdens myndigheter og politikere.
EAT har mange samarbeid med matgigantene. Her er ett eksempel, FReSH, beskrevet slik av EAT selv: “FReSH (Food Reform for Sustainability and Health) is an effort to drive the transformation of the food system and to create a set of business solutions for industry change. (…) EAT works in collaboration with FReSH, providing science as a basis for their development of business solutions.”
Hvilke idealistiske selskaper er det som drar nytte av EATs vitenskap? Se godt på bildet her:
FReSH ble initiert av World Business Council for Sustainable Development (WBCSD), en medlems- og interesseorganisasjon for mange av verdens største private selskaper. I tillegg til EAT, er også Verdens Naturfond (WWF) en samarbeidspartner i prosjektet.
Slik omtaler Unilever sin deltagelse i FReSH på sine hjemmesider:
Mange og tette bånd
Partnerskapene og samarbeidene på tvers av matindustri, organisasjoner og myndigheter er mildt sagt tallrike.
Nevnte Unilever var i 2017 fødselshjelper sammen med EAT og norske Yara for “koalisjonen” Food and Land Use Coalition, som med årene har fått om lag en halv milliard norske skattepenger på å fremme EAT-Lancet-dietten i fjerne himmelstrøk.
Det timeslange opptaket fra lanseringen ligger fortsatt ute på FNs nettsider. Seansen er en studie i rørende samhold, der Unilever-toppen Paul Polman sitter et sete bortenfor Gunhild Stordalen. Polman har for øvrig fått medalje av WWF for sin innsats for planeten - mens Unilever-eide Knorr og WWF i 2019 laget en felles rapport om 50 planter som skal redde både helsen og planeten.
Felles suksess på FN-toppmøte
Samarbeidet mellom næringslivet og organisasjoner som EAT satte sitt tydelige preg på FN-toppmøtet om verdens matsystemer, UN Food Systems Summit 2021, der både Gunhild Stordalen og WWF-topp Joao Campari ledet hver sin såkalte “Action Track”.
(Campari ble for øvrig fløyet inn for å skryte av de nye nordiske kostrådene under fremleggelsen i Reykjavik).
Toppmøtet ble naturligvis en suksess for industrien, noe Unilever selv tar litt av æren for på nettet: “We partnered to help make the UN Food System Summit 2021 a success by seconding resources to the World Economic Forum (WEF) and World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).”
Hvem taper egentlig her?
Er det da noen som er uenig? Skal vi ikke alle slutte oss til et kosthold som er godt for både helsen og planeten? People, planet, profit?
Mellom alle festtalene og vakre ord om transformasjon, bærekraft og inkludering, er det ikke alltid lett å høre kritiske røster.
Før FN-toppmøtet i 2021 var det kanskje særlig småbrukerorganisasinjonen La Via Campesina, der også Norsk Bonde- og småbrukarlag er medlem, som var blant de største skeptikerne. De mener FN-prosessen var helt overtatt av kommersielle selskaper og deres interesseer.
Fra FN til Reykjavik og nordiske kostråd
Og de samme skillelinjene kommer nå til syne etter fremleggelsen av kostrådsrapporten i Reykjavik.
Der var folk fra FN-systemet, WWF og en EAT-tilknyttet forsker de eneste eksterne talerne. Ingen representanter fra nordisk landbruk ble invitert til å diskutere den forestående integreringen av bærekraft i nordiske kostholdsråd.
Komiteleder Rune Blomhoff har lenge vært klar over hvem som blir taperne om hans arbeid nå blir omformet til nordisk politikk.
“Det er spesielt i Norge debatten er kommet, særlig i norske aviser med tilknytning til landbruket. Kjøttprodusenter, kjøttindustri og landbruksorganisasjoner kritiserer det de antar vil bli anbefalingene – nemlig å redusere kjøttinntaket”, skrev han i Aftenposten 3. april.
Helsedirektoratet er nå neste stopp for arbeidet med norske kostholdsråd.
Der venter divisjonsdirektør Linda Granlund.
Det er ingen hemmelighet hvilken del av matindustrien hun kommer fra.
Vel bekomme!
