Miljødirektoratets tjuvtriks i kjøttkampen
Miljødirektoratet blåser opp helsegevinsten av å spise mindre kjøtt - og tilslører effekten på klima.
Denne uken fikk vi høre at bærekraft likevel ikke skal integreres i de nye norske kostrådene.
I stedet skal det vegetariske evangeliet om bærekraft samles i et eget, separat kapittel.
En liten seier for fornuften, men norske bønder og kjøttspisere har liten grunn til å puste lettet ut.
Den helsebaserte, nordiske kostrådsanbefalingen om en maksgrense på 350 gram kjøtt i uken ligner nemlig til forveksling på kostholdstiltaket Miljødirektoratet la frem i sin rapport “Klimatiltak mot 2030” i begynnelsen av juni.
Tiltaket innebærer å redusere kjøttforbruket nok til at en fjerdedel av norske gårdsbruk må legges ned i kampen mot klimaendringene.
For å komme kjøttforbruket til livs, foreslår direktoratet en rekke kraftige virkemidler, som økte priser og nye tollbarrierer.
Planen er klar - så fort et tilbøyelig politisk flertall finner det rimelig å innføre et kosthold som angivelig både er “godt for helsen og planeten”.
Men rapporten fra Miljødirektoratet er, for å si det forsiktig, ikke helt edruelig.
Hverken når det gjelder helse eller når det gjelder klima.
Man skulle nesten tro at de har ønsket å pynte på historien.
Luftige helsegevinster - men er det kjøttet?
I den 424 sider lange rapporten om tiltak på ulike sektorer som industri, transport og landbruk, skinner forslaget om kraftig reduksjon i nordmenns kjøttforbruk som den reneste juvelen: “Tiltaket har en stor positiv effekt på folkehelsen og helsegevinsten av tiltaket er beregnet til mellom 32 og 71 mrd. kr i 2030”, ifølge direktoratet.
Kilden til denne svimlende summen av helsegevinster er en utredning NIBIO foretok for direktoratet i 2019, referert som “Mittenzwei mfl. 2019”.
Men leser man underlagsrapporten, ser man de fortvilede forfattere Mittenzwei mfl. vri seg i faglig smerte over utregningene oppdragsgiveren har bestilt.
Jeg mistet helt tellingen på hvor mange ganger forfatterne slår fatt at beregningene om helsegevinster er “usikre”.
To eksempler:
“Som det allerede har vært nevnt i gjennomgangen av metoden i kap 2.4.1, er at data og metoder for å beregne en helsegevinst er usikre og dels omstridte”. …“Oppsummert er det viktig å understreke at data og metode brukt for å verdsette potensielle helsegevinster er beheftet med stor usikkerhet og omdiskutert.”
I en oppsiktsvekkende passasje legger utrederne ansvaret på sin egen oppdragsgiver:
“Miljødirektoratets veileder innebærer bruk av usikre data og omdiskuterte metoder. Det gjelder blant annet for verdsetting av helsegevinsten av et sunnere kosthold som blant annet bygger på såkalte «flere gode leveår». Analysen tyder på at det foreligger et betydelig kunnskapsbehov for å få en mer pålitelig verdsetting av helseeffektene av et sunnere kosthold”.
Men direktoratet fikk tallene man var ute etter.
Mer trengtes tydeligvis ikke.
Selv med 424 sider til rådighet i sin endelige rapport, fant ikke byråkratene plass til å nevne utredernes forbehold og usikkerhet med ett eneste ord.
I stedet klinker de til med sin egen konklusjon på bakgrunn av endringer i kostholdet de seneste årene: “Samlet sett er det grunn til å tro at helseeffekten av tiltaket er minst like stor som da scenarioene ble utformet i 2019”.
Og hvor kommer denne storslagne gevinsten fra folkehelsen egentlig fra, om man skal tro de usikre og omdiskuterte metodene?
Man skal lese godt mellom linjene i “Klimatiltak mot 2030” for å fange opp at brorparten av helsegevinsten heller ikke kommer fra å redusere kjøttforbruket, som er grepet som skal gi den forjettede klimagevinsten.
For, som NIBIO skriver i sin oppdragsrapport, “Helsegevinsten er først og fremst knyttet til kostrådene for frukt og grønt”.
Ja, nettopp. Miljødirektoratet har blåst opp den teoretiske helsegevinsten av å spise mindre kjøtt ved å regne inn fordelen av å følge alle kostholdsrådene.
Det er som om man ikke kan spise halvannen pakke kjøttdeig i uken og samtidig finne plass til litt mer frukt og grønt i kosten.
Selv antagelsen om at det er helsegevinster av å spise mindre rødt kjøtt er temmelig usikker.
I en forskningsartikkel fra samme internasjonale miljø som utarbeidet grunnlagsmaterialet for de overnevnte helseberegningene, heter det ganske enkelt i oppsummeringen at “While there is some evidence that eating unprocessed red meat is associated with increased risk of disease incidence and mortality, it is weak and insufficient to make stronger or more conclusive recommendations”.
Derfra er det lang vei til en helsegevinst på 71 milliarder kroner.
Forenkling om klima
Men hva så med klimaet?
Regnet på tradisjonelt vis slipper landbruket ut omlag 4,5-5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Det tilsvarer nesten 10 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser.
“Klimatiltak mot 2030” gir da også fyldig omtale til utslippskutt fra landbruket.
Et drastisk kutt i nordmenns kjøttforbruk er anslått å redusere disse utslippene med en drøy million tonn CO2-ekvivalenter i 2030, altså en femtedel av totalen.
Men heller ikke på dette avgjørende punktet finner direktoratet plass til nevneverdige nyanser.
I mange år har det nemlig vært forbausende godt kjent at metanutslippene fra en stabil flokk med kyr ikke bidrar til ytterligere global oppvarming.
Det er omregningen av metan til CO2-ekvivalenter som setter Dagros i et dårlig lys.
Det siste tiåret har forskere ved det norske fagmiljøet Cicero vært bidragsytende til å utvikle en ny og mer dekkende metode for å beregne metanutslippenes reelle klimaeffekt.
Denne høyst politiske striden om beregningsmetode (GWP100 vs. GWP*) var godt kjent da Miljødirektoratets forrige rapport, “Klimakur 2030”, var på høring våren 2020.
Allerede den gangen fikk direktoratet tydelig beskjed om at regnemåten kunne være misvisende for politiske beslutninger.
«Måten de forskjellige beregningene blir brukt på og dermed svarene de gir om effekten av ulike gasser, kan ha forskjellige konsekvenser for politikk», skrev Cicero-direktør Kristin Halvorsen (det er hennes egen understrekning) i instituttets høringssvar til «Klimakur 2030» i 2020.
Året etter, i 2021, fikk Cicero i oppdrag av Miljødirektoratet å beregne hvordan en ny og mer treffende regnemåte (GWP*) ville slå ut for klimaeffekten av norsk landbruk.
Svaret er: En halvering.
… begge alternativene viser at norsk jordbruk bidrar med CO2-ekvivalente utslipp på plussida slik utslippssituasjonen er nå (i underkant av 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter med GWP(100) og ca. 2-3 millioner tonn oppvarmingsekvivalente CO2-utslipp med GWP*), skriver Cicero.
Hvorfor forsvinner nyansene?
Miljødirektoratet velger altså, først etter å ha fått en rekke høringsinnspill til sin første rapport om at metodikken burde oppdateres - og etter å ha fått levert en utredning som viser at klimaeffekten av norsk landbruk reelt sett er halvparten av det de selv skriver, ikke å nevne problemstillingen overhodet på 424 sider.
I sin egen oppdatering om ny kunnskap siden forrige rapport, skriver direktoratet derimot: “Det har også blitt innført nye verdier for globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potential – GWP) som gjør at metanutslipp vektes tyngre enn tidligere.”
Den kommende folkeopplysningen
Miljødirektoratet gjengir selv i rapporten at et kjøttforbruk på 333 gram i uken kan medføre nedleggelse av 10.000 gårdsbruk og tusenvis av årsverk i landbruket.
For å lykkes med tiltaket, trengs altså økte priser på kjøtt, kutt i tilskudd, kraftigere tollmurer, endring av kostholdet i offentlige institusjoner, utvikling av ultraprosesserte erstatningsprodukter og klimamerking av matvarer for å veilede norske forbrukere.
For ikke å snakke om folkeopplysning. Blant virkemidlene direktoratet foreslår, er informasjonskampanjer om nye kostråd og innarbeidelse av kunnskap i relevante læreplaner for skoler og høyere utdanning.
Hvem som skal sikre kvalitet i forskningskommunikasjon og læreplaner om mat og klima, skrives ikke.
Vi får bare håpe det ikke er triksekunstnerne i Miljødirektoratet som får den oppgaven.
PS: En bøtte med kaldt vann i heten
Det er ikke slik at Cicero er negative til kutt i metanutslipp fra landbruket. Snarere tvert i mot har forskere som Bob van Oort stilt opp i reklameinnhold for Toro for å gi råd om hvordan vi kan spise mer klimavennlig (hint: Mer Toro og mindre kjøtt).
I 2021-utredningen om beregningsmetoder gjorde Cicero likevel en regneøvelse som illustrerer hvordan reduserte metanutslipp fra landbruket er som å kaste en bøtte med kaldt vann over hodet i badstuen - effekten går snart over så lenge vi fortsetter å fyre opp med fortsatte CO2-utslipp.
Årsaken er at reduserte mengder metan i omløp gir en kjølende engangseffekt på klimaet, mens alle CO2-utslipp akkumuleres og bidrar til ytterligere oppvarming i århundrer.
“Om vi hypotetisk sett ser for oss at metan-utslippene fra jordbruket forsvant fra et år til et annet og ble værende i null for evig tid, ville det ha bidratt til en reduksjon i global oppvarming tilsvarende ca. 220 millioner tonn oppvarmingsekvivalente CO2-utslipp utregnet med GWP*”, skriver instituttet.
Sagt med andre ord: Om vi i morgen la ned alt norsk landbruk med drøvtyggere for all fremtid(!), ville klimaeffekten av metanutslippene vært spist opp av øvrige norske utslipp i løpet av fem år.
Miljødirektoratets forslag om bare å legge ned 10.000 norske bruk vil selvsagt nulles ut vesentlig raskere enn dette.
Velbekomme!
