Det siste kjøttmåltid
Mot "forskningen" kjemper selv gudene forgjeves. Debatten om nye kostråd druknet dessverre i landbruksministerens biffmiddag.
“Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag. Det må alltid være kjøtt eller fisk”, sa landbruksminister Sandra Borch til Dagbladet i mars.
Borch og Senterparti-kollega Geir Pollestad hadde invitert avisen på populistisk middag i forkant av partiets landsmøte.
Det er vanskelig å tenke seg en mer klønete håndtering av et spørsmål som vil få store konsekvenser for norsk matkultur, landbruk og folkehelse i tiåret vi har foran oss.
Med sin lettvinte og tabloide tilnærming, har den politiske sisteskansen mot en dramatisk endring av nordiske kostråd gjort seg selv til både parodi og drømmemotstander:
Omtrent enhver klimabevisst og sivilisert person skjønner selvsagt godt at man her må mene det motsatte av Senterpartiets landbruksminister for å være på lag med fornuft og vitenskap.
Sandra Borch kan ha så rett hun bare vil.
For utkastet til kostråd om å begrense inntaket av kjøtt til skarve 350 gram i uken er langt på vei «litt tenk på et tall», som hun forklarte Aftenposten i slutten av april.
Blodtåke og kjøtthuer
Men når det kommer fra en statsråd som stolt har slått fast at en middag uten kjøtt ikke er en middag, blir det lett match for hovedstadens eliter å slå tilbake:
Borch i blodtåka, skrev Aftenpostens Joacim Lund (og slo fast at nordmenns kjøttforbruk er kolossalt, enda vi nesten er på Europa-bunnen i spising av rødt kjøtt).
La oss ikke være kjøtthuer, skrev DN på lederplass, og slo fast at «å kalle kjøttproduksjon bærekraftig, er å stikke hodet i matjorden».
Aftenposten ville ikke være noe dårligere på sin lederplass, og skrev under tittelen «Fingrene av fatet, Borch» at det « er uakseptabelt at en statsråd latterliggjør forskning i jakten på politisk gevinst».
UiO og Helsedirektoratet vs. Senterpartiet
Mens kostrådskomiteen og Helsedirektoratet har slått seg på brystet med åpenhet og invitasjon til høringer og innspill, er det tydelig at de helst ikke vil se Senterpartiet i høringsbunken.
UiO-rektor Svein Stølen ba nærmest Senterpartiet og stortingspolitiker Jenny Klinge om å ligge unna debatten til fasiten var klar: – Vi ser i en del saker at man begynner med politisk lobbyvirksomhet mot kunnskapsgrunnlaget før kunnskapsgrunnlaget er ferdig, sa han til Aftenposten.
Ifølge avisen mener rektoren at “politikerne må forholde seg til funn fra forskere”.
«Vi har ingen tradisjon i Norge for å påvirke vitenskapelige prosesser etter politiske interesser», skrev deretter Helsedirektoratets Linda Granlund.
(Granlund finner selvsagt ingen grunn til å nevne at integreringen av bærekraft i kostrådene nettopp er en politisk beslutning, fattet av Nordisk råd).
Game, set, match
Det som burde vært en levende og faglig debatt om hvorvidt norsk kosthold dramatisk bør legges om – og om styrken i bevisene tilsier en slik politikk fra statens side, er altså blitt en enveiskjøring mot landbruket og de få uavhengige stemmene som våger å tale det mektige Helsedirektoratet og komitéleder og professor Rune Blomhoff imot.
Blomhoff, som allerede i sin bok «Mat mot kreft» i 2019 viet et eget underkapittel til å beskrive «Motstand og lobbyvirksomhet fra kjøttindustrien» - har naturlig nok forlengst forsøkt å stemple vitenskapelige innvendinger som nettopp dette – protester fra en mektig industri.
At kunnskapsgrunnlaget han nå har sendt på høring samtidig er rene gavepakken for den øvrige matindustrien, skrives det derimot lite om.
Fritt frem for ferdigmaten
I høringsutkastet legges det nemlig opp til at nordiske kostråd det neste tiåret ikke vil gi befolkningen råd om å begrense inntaket av prosessert eller ultraprosessert mat.
Dermed er det fritt frem for Linda Granlunds tidligere arbeidsgiver Mills og resten av prosessindustrien til å selge oss både helse- og klimavennlig ferdigmat som aldri før.
(At redusert kjøttforbruk nærmest er garantert å øke omsetningen av industriens produkter, er en ikke usannsynlig årsak til at industriens giganter og sammenslutninger så gjerne slutter opp om initiativer som Gunhild Stordalens EAT).
Men til tross for sin iver etter å få Ola Nordmann til å droppe kjøttmaten, er det lagt lite vekt på utredninger om hva denne tradisjonsrike råvaren skal skiftes ut med i det nye og angivelig bærekraftige kostholdet.
Drømmen om belgvekster
Det kan jo hende at nyfrelste vegetarianere flokker seg til næringsrike råvarer. Mange ernæringseksperter fester sin lit til belgvekster som et proteinrikt alternativ.
Den eneste ulempen er at frittgående nordmenn ikke ser ut til å ha den helt store apetitten på bønner og linser: I gjennomsnitt spiser vi bare 1-3 gram om dagen av disse vekstene.
Hva helsekonsekvensene av en ny matkultur basert på de nye kostrådene blir, er derfor vanskelig å vite.
Hele folket på kosttilskudd?
I en av underlagsartiklene til de nye kostrådene anbefales det til overmål at det gis kosttilskudd på befolkningsnivå for å berede grunnen for tilstrekkelige omlegginger til en bærekraftig matkultur: «supplementation and/or fortification strategies should be considered for setting the preconditions for effective and large enough dietary shift», heter det i anbefalingene der.
Realiteten er at et kjøttfritt kosthold gir avkall på den kanskje mest næringsrike maten mennesket har i sin diett.
FN-organet FAO slo så sent som i slutten av april fast at “Meat, eggs and milk offer crucial sources of much-needed nutrients which cannot easily be obtained from plant-based foods”.
Tung FN-rapport med viktige nyanser
Den ferske FAO-rapporten gir et ganske annet inntrykk om kjøtt enn den nordiske utredningen: Blant annet kan man lese at “recent systematic reviews and meta-analysis have found unprocessed red meat intake to have non-significant effects on health outcomes and biomarkers of chronic diseases”.
Les pressemeldingen og rapporten her: Meat, eggs and milk essential source of nutrients especially for most vulnerable groups, new FAO report says.
Dette er blant motargumentene og nyansene som nå drukner i harselasen mot landbruksminister Borch.
(alle illustrasjoner er laget med Midjourney 5.1)
Vegansk kupp
Samme, ublide skjebne har rammet debatten om integrering av bærekraft i kostrådene.
At Helsedirektoratet og Blomhoff bevisst valgte en vegansk aktivist til å lede de viktigst utredningene om bærekraft, og at det kanskje fremste norske fagmiljøet har trukket seg og rister på hodet over faglige mangler, ser ikke ut til å ha gjort nevneverdig skade på arbeidets uomtvistelig objektive ry og vitenskapelige meritter.
For Aftenposten og DN er resultatet uansett «forskning».
Og “forskning” skal man jo bare akseptere.
PS:
Hvor mye vil disse kostrådene få å si? Det er bare å se til Oslo.
Den dramatiske helseanbefalingen om ned til null inntak av rødt kjøtt legges allerede til grunn i hovedstaden, der byrådet nå legger frem en plan om å fjerne kjøtt fra menyen også i barnehagene.
«Vårt viktigste anliggende er å servere sunn og god mat i tråd med kostholdsrådene, samtidig som vi skal nå klimamålene», sier byens finansråd Einar Wilhelmsen fra MDG til VG.