Forskningen som forsvant

Kostrådsleder Rune Blomhoff legger listen lavt for å utelukke og stemple andres kritiske forskning som industribetalt og subjektiv. Selv tjener han millionbeløp på oppdrag for næringslivet.

Kjære lesere! Godt nyttår. Denne helgen ser vi nærmere på utelatelsen av et knippe forskningsartikler fra de nordiske kostrådsutredningene. På veien må vi innom en real gjørmebryting i USAs ernæringsmiljø, som åpenbart har inspirert vår hjemlige ekspertise. Jeg håper historien henger noenlunde sammen!

“Ser ut som dette blir et alvorlig problem for oss”

Det er høsten 2019 og David Katz skriver en alarmerende epost til noen av sine nærmeste samarbeidspartnere.

Katz er leder for den amerikanske organisasjonen True Health Initiative, THI.

Det er en bevegelse av forskere, leger og aktivister. Sammen kjemper de for at samfunnet skal legge om til et plantebasert kosthold.

Høsten 2019 skal nettverket mobiliseres for fullt.

Det prestisjetunge tidsskriftet Annals of Internal Medicine var i ferd med å publisere en serie artikler som rører ved selve kjernen i vitenskapen THI og medlemmene forfekter.

Katz har fått beskjed noen dager før artiklene legges ut. Nå trykker han på alarmknappen. Han sender sin e-post til noen av USAs fremste og mest uttalte ernæringseksperter.

De samles raskt om et opprop til tidsskriftets redaktør. Kravet er soleklart. Publiseringen må stoppes, av hensyn til folkehelsen:

We write now (…) to request and recommend that the Annals pre-emptively retract publication of these papers pending further review by your office. We do so on the basis of grave concerns about the potential for damage to public understanding, and public health.

På underskriftslisten finner vi blant andre Harvard-professor Walter Willett, kjent som leder av EAT-Lancet-kommisjonen og en storprodusent av publiserte ernæringsstudier.

Her er også hans Harvard-kollega Frank Hu og den veganske Stanford-professoren Christopher Gardner, som denne helgen er aktuell med en snodig Netflix-dokumentar (se PS 2 under).

Vi finner dessuten Neal Barnard, leder for organisasjonen The Physicians Committee for Responsible Medicine, en forening som etter eget sigende er “dedicated to saving and improving human and animal lives through plant-based diets and ethical and effective scientific research”.

Usikker vitenskap?

At professorer fra universiteter som Harvard og Stanford skriver brev for å stanse publisering av forskning, er ikke hverdagskost.

Men så stiller da også artiklene i Annals of Internal Medicine flere nærmest eksistensielle spørsmål for den moderne, plantefikserte ernæringsvitenskapen:

For det første: Hvor sikre er egentlig funnene vi får fra tradisjonell ernæringsforskning?

Og enda mer betent: Hvor god er kvaliteten på forskningen som sier at kjøtt er helseskadelig?

Som vi aner: Svarene er temmelig nedslående.

Ambisjonen for forskningsfellesskapet som skrev artiklene, NutriRECS, er godt beskrevet i denne metodeartikkelen fra 2018, der den norske professoren Per Olav Vandvik er medforfatter.

Målet er å utvikle troverdige kostrådsanbefalinger. Tilnærmingen er basert på en metodisk gjennomgang av tilgjengelig forskning og en påfølgende gradering av hvor mye tillit man kan ha til bevisgrunnlaget, fra veldig lav til lav, moderat og høy.

I 2019 ble søkelyset altså rettet mot kjøtt.

I Annals of Internal Medicine publiserte NutriRECS fire systematiske gjennomganger som belyste sammenhengen mellom kjøttkonsum og ulike helseutfall, som kreft og hjertesykdom.

Gjennomgangene slår fast at “bevisene” for at kjøtt er helseskadelig enten er svake, eller veldig svake.

Dermed er også kostrådene om å spise mindre kjøtt tynt fundert.

For å strø ytterligere salt i såret for medlemmene i True Health Initiative, forfattet et panel av 14 NutriRECS-forskere fra syv land en egen kostrådsanbefaling.

I anbefalingen heter det at folk i grunnen kan spise kjøtt som før.

The panel suggests that adults continue current unprocessed red meat consumption (weak recommendation, low-certainty evidence). Similarly, the panel suggests adults continue current processed meat consumption (weak recommendation, low-certainty evidence).

I sin forklaring oppgir panelet tre hovedgrunner for konklusjonen:

1. Bevisstyrken for potensielt skadelige effekter av kjøtt er svak eller veldig svak.

2. Helsegevinsten av å redusere kjøttkonsumet er veldig liten og ofte triviell.

3. Gitt folks preferanser for å spise kjøtt, er det lite trolig at de veldig små helseeffektene vil motivere fullt ut informerte mennesker til å redusere sitt konsum.

Publiserte egne diettpreferanser

I et forbilledlig forsøk på åpenhet, publiserte forfatterne bak anbefalingen dessuten sine egne kjøttvaner. Lederen av panelet, professor Gordon Guyatt, har ikke spist kjøtt på mer enn 20 år.

Han sa dette om sin egen erfaring til New York Times: “Before I was involved in these systematic reviews and looking carefully at evidence, I had three reasons for not eating meat — animal welfare, the environment and health. Now I only have two reasons for not eating meat.”

Svertekampanje

Som den våkne leser forlengst har skjønt: Annals of Internal Medicine lot seg ikke presse til å stanse publiseringen.

Heller ikke et forbausende forsøk på å få USAs forbrukermyndighet FTC til å stanse publiseringen førte frem.

Fire år senere er det heller ikke kommet rettelser hva angår det faglige innholdet i artiklene.

Men da disse forsøkene mislyktes, gikk de beærede THI-vitenskapsmennene til neste skritt.

Nå skulle forskerne bak NutriRECS-artiklene svertes.

Første salve ble avfyrt gjennom avisen New York Times 4. oktober 2019. Her kunne vi lese at professor Bradley C. Johnston, som ledet samarbeidet med rundt 20 forskere i gjennomgangene, i 2015 hadde fått støtte til et lignende prosjekt om sukker fra et institutt med nære bånd til matindustrien.

Harvard-professor og THI-medlem Frank Hu ble ifølge avisen “målløs” (stunned) av denne opplysningen.

Uken etter fulgte Washington Post opp, med en lang artikkel som i bunn og grunn handlet om at fakultetet AgriLife ved USAs største universitet, Texas A&M, hadde mottatt 1-2% av sitt forskningsbudsjett på om lag 1,7 milliarder kroner fra kjøttindustrien.

Willett: Åpenbare interessekonflikter

Dermed mente Walter Willett at “det åpenbart var store interessekonflikter”, fordi en annen av de 20 NutriRECS-forskerne, Patrick Stover, var dekan ved dette fakultetet, som senere også skulle ansette Johnston.

(Washington Post-artikkelen måtte for øvrig rettes etter at det viste seg at en brasiliansk forsker i NutriRECS, Regina El Dib, ikke kunne kobles til støtte fra et kjøttselskap, som opprinnelig skrevet. Dermed ble den eneste gjenværende koblingen at hun er fra Brasil, et land som eksporterer mye kjøtt).

Fire år senere vet vi altså dette: Av rundt 20 involverte forskere hadde én fått støtte til et forskningsprosjekt om sukker fra matindustrien (ikke kjøttbransjen spesielt) i 2015 og en annen arbeidet ved et fakultet som fikk under 2% av forskningsmidlene fra kjøttindustrien. Og én forsker var altså fra kjøttlandet Brasil.

At flere av de innklagende THI-professorene selv nyter godt av finansiering fra den plantebaserte matindustrien, er tydeligvis annen skål. Hele dette spetakkelet er godt beskrevet i artikkelen Backlash Over Meat Dietary Recommendations Raises Questions About Corporate Ties to Nutrition Scientists i det amerikanske legetidsskriftet JAMA i 2020).

“Sterke bånd” til kjøttindustrien?

La oss nå ta denne lidelseshistorien hjem.

For i år blusset kontroversen omkring de “skadelige” funnene i Annals of Internal Medicine opp igjen.

Denne gang i Norge - og i kjølvannet av den nordiske kostrådsanbefalingen om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 350 gram i uken.

For hvorfor ble de fire systematiske gjennomgangene, om kjøtt og dødelighet, kreft og hjertesykdom, som alle viste at bevisgrunnlaget var svakt, feid under teppet i kunnskapsoppsummeringen for nye nordiske kostråd?

Saken fikk et øyeblikks oppmerksomhet i Aftenposten 2. november, etter at en utredning fra amerikanske EpiX, bestilt av Matprat, stilte flere metodiske spørsmål til den nordiske kostrådssrapporten. Blant annet om utelatelsene av NutriRECS.

Komitéleder Rune Blomhoff, som i årevis har advart mot kjøttindustriens dunkle påvirkning på ernæringsfeltet, klinket på sedvanlig vis til med en trippel(!) diskreditering.

Først fikk EpiX og Matprat unngjelde:

– EpiX er et selskap som gjør mye oppdragsforskning for kjøttindustrien. Det er ikke overraskende at Matprat – som ønsker å selge mer kjøtt – ga oppdraget til dem, sa Blomhoff til avisen.

Deretter NutriRecs:

– Vi har strenge kriterier for å sikre at kunnskapsoppsummeringene er objektive og av høy kvalitet. De oppfylte ikke NutriRECS-studien, sa Blomhoff til Aftenposten.

Ikke objektiv?

I etterkant av denne uttalelsen var jeg fristet til å skrive denne historien.

Men jeg var usikker på tolkningen av «objektiv». Mente professoren virkelig at NutriRECS kunne avvises på bagrunn av interessekonflikter?

Men så, like før juleribben ble satt i ovnen her på hytta, dukket Blomhoff og hans kostrådsutredningskolleger Erik Kristoffer Arnesen og Jacob Juel Christensen opp igjen med et innlegg i legeforeningens Tidsskrift:

EpiX kritiserer NNR2023 for å ikke inkludere NutriRECS-studien. Årsaken til eksklusjon av NutriRECS er at studien ikke tilfredsstiller kravene til inklusjons- og eksklusjonskriterier for kvalifiserte kunnskapsoppsummeringer. Det er også velkjent at flere av forfatterne av NutriRECS-studien har sterke bånd til kjøttindustrien.

Virkelig? Sterke bånd? Velkjent?

Flisen i din brors øye

Dersom det vi nå har lest kvalifiserer til “sterke bånd til kjøttindustrien”, bør professor Blomhoff kanskje se litt nærmere på sin egen privatøkonomi.

La oss ta en rask titt på aksjeselskapet Vitas, et kjemisk analyseselskap som Blomhoff var med på å stifte i 1994.

Jeg har ikke funnet noen oversikt over hvilke kunder som bidrar mest til selskapets årlige omsetning på 50 millioner kroner og taktfaste millionutbytter.

Men et skrytebilde av kjente kunder på hjemmesiden sier sitt.

Her finner vi legemiddelgigantene GSK, Bristol-Myers Squibb og Abbott, matgigantene Stabburet, Tine og Nortura, en rekke kosttilskuddsprodusenter, en produsent av kunstig kjøtt og det mer obskure nettverksmarkedsføringsselskapet Zinzino.

Med samlede utbytter på 8,5 millioner kroner bare til Blomhoffs eierselskap de seneste årene, skal det vel kanskje godt gjøres å finne ernæringsforskere med “sterkere bånd” til industrien enn nettopp Rune Blomhoff.

Ingen bindinger her

Professoren er sikkert uanfektet av millionene som strømmer inn fra sin næringsvirksomhet.

Men det er nesten så vi aner et mønster: Mens utenforstående og kritiske forskere kan tilsidesettes for helt fantasifulle koblinger til kjøttindustrien, er den nordiske kostrådsutredningen suverent ubesudlet, selv om tungt involverte forskere er aktivistiske veganere, med i Extinction Rebellion, tjener millioner fra næringslivet eller har sterk religiøs tro.

Her er det ingen «sterke bånd» å frykte.

Som Helsedirektoratet svarte til Harvest etter min artikkel om Rune Blomhoffs religiøse overbevisning og kostrådsanbefalingens nye råd om avhold fra alkohol:

«Det er direkte useriøst å antyde at en persons personlige overbevisninger har påvirkning på dette bunnsolide vitenskapelige arbeidet».

Direktoratet tegner omtrent et bilde av en vitenskap så klar og uskyldsren at svarene - og kostrådene vi nå skal få - nesten gir seg selv, helt uavhengig av hvem som sitter og lager dem.

Men slik er ikke ernæringsforskningen, som NutriRECS så tydelig viser.

Kritikken i Annals of Internal Medicine burde inspirert til en grad av ydmykhet om rådene som gis om kosthold, kjøtt og helse.

I stedet prediker professorer som Walter Willett og Rune Blomhoff om en avklart, nærmest bombesikker vitenskap, der alle synes å være enige - foruten dem man kan klistre til kjøttindustrien på mer eller mindre kreative måter.

Og når ubeleilig forskning kan stemples og settes til side, gjenstår det egentlig bare å rope i skogen for å finne svar.

Som Blomhoff sa så fint til Aftenposten:

– Samlet sett er det altså i dag ingen stor usikkerhet knyttet til våre konklusjoner relatert til helserisiko av rødt kjøtt.

Vel bekomme!

PS 1: Får vi langrapporten snart?

Helsedirektoratet er en smule bak skjema i publiseringen av den utvidede NNR2023-rapporten.

På hjemmesiden ble denne rapporten lovet “høsten 2023”:

Kunne vi ønske oss til denne utvidede rapporten at NNR levde opp til sine ambisjoner om transparens og at de publiserte forskernes ideologiske og religiøse koblinger og diettpreferanser - i tillegg til eventuelle økonomiske bindinger?

Det er mulig Helsedirektoratet selv ikke ser noen utfordringer i skjæringspunktene mellom forskning og aktivisme i ernæringsvitenskapen.

Men dersom kostrådene skal få politisk betydning i fremtiden, bør samfunnet stille økte krav både til kvalitet i bevisførselen og transparens om ideologiske bindinger blant ekspertene som gir oss råd.

Som professor John Ioannidis skriver i en lesverdig artikkel i 2017, Disclosures in Nutrition Research:

Advocacy and activism have become larger aspects of the work done by many nutrition researchers, and also should be viewed as conflicts of interest that need to be disclosed. These endeavors often spring from some of the noblest intentions and can lead to invaluable contributions to society and public health in particular. However, advocacy and activism are also orthogonal to a key aspect of the scientific method, which is to not take sides preemptively or based on belief or partisanship.

PS 2: Veganer i vinden

Denne nyttårshelgen er en av True Health Initiative-forkjemperne i rampelyset med en ny Netflix-dokumentar. Forskeren er Stanfords Christopher Gardner, en av brevskriverne til Annals of Internal Medicine i 2019.

Hans virke er et lysende eksempel på blandingen av forskning og aktivisme på høyt nivå i dagens ernæringsvitenskap:

Gardner har etter eget sigende vært veganer i 40 år. I 2021 lanserte han forskningsinitiativet Stanford Plant-Based Diet Initiative (PBDI) med 5-årig finansiering fra selskapet Beyond Meat.

Arbeidet med dokumentaren er støttet av Vogt-stiftelsen, som tilhører en investor i to selskaper som arbeider med kjøtterstatninger - og som også ga penger til veganerfilmen Game Changers.

Eksperimentet i dokumentaren koker ned til en åtteukers studie som siktet på et enkelt mål, nemlig reduksjon av LDL-kolesterol, hva nå det måtte være godt for.

Les mer om dokumentaren her: Stanford’s Vegan Twin Study: Science or PR Stunt? (substack.com)