Blomhoffs hellige overbevisning
Professorene som utredet nye alkoholråd i Norden, foreslo at vi trygt kunne drikke to glass vin om dagen. Hvorfor endte vi likevel med råd om totalavhold?
Hvor går egentlig grensen mellom aktivisme og vitenskap?
Snart ett år er gått siden jeg publiserte min første artikkel om den felles-nordiske kostrådsutredningen, NNR. Den handlet om et forbausende valg av bidragsytere til arbeidet med bærekraft.
En «vegansk diett kan være den beste og eneste måten å redde planeten på», skrev forskeren Helen Harwatt på Twitter - før hun ble valgt til å utrede hvordan vi i Norden bør spise mer bærekraftig.
Siden den gang har vi avdekket at en sultestreikende aktivist for klimabevegelsen Extinction Rebellion ble plukket ut til å skrive fagartikkelen om rødt kjøtt.
Og vi har sett at den veganske professoren Lars T. Fadnes, som har publisert en kronikk om sin dårlige samvittighet for å ha spist fisk, ble valgt til å skrive kapitler om fordelene med kornprodukter, grønnsaker, frukt, bær, belgvekster og nøtter.
Mitt prosjekt har vært å spørre om slike ideologiske overbevisninger kan ha bidratt til å vippe tolkning av usikre funn og data i retning av forutbestemte konklusjoner.
Det har handlet om kjøtt, og om bærekraft. Og om den forlokkende historien om at vi nå må spise et plantebasert kosthold for både oss selv og planeten, et budskap som kan få store konsekvenser for norsk matkultur og distriktspolitikk i årene fremover.
Men i skyggen av disse brennhete kampsakene har en annen omstridt anbefaling fått mindre oppmerksomhet; den handler om alkohol.
Denne gangen er det verdt å spørre om ikke også komitélederen selv, professor Rune Blomhoff, har sine egne, private overbevisninger som kan ha påvirket utvalgets konklusjoner.
For også når det gjelder alkohol, går komiteen hans lengre enn før og hardere til verks enn i de fleste land med offentlige kostholdsråd.
Som Blomhoff sier selv om sine råd til NRK:
Nå er det ingen grunn til å tro at det har en beskyttende effekt, sier altså Blomhoff om alkoholen.
Det litt overraskende er at NNR-utredningens egen underlagsartikkel konkluderte ganske annerledes.
Denne artikkelen ble skrevet av den danske professoren Morten Grønbæk og professor emeritus Dag Steinar Thelle ved Universitet i Oslo. De har gjennomgått mer enn 90 nye forskningsartikler om alkohol siden de forrige nordiske kostrådsanbefalingene kom i 2012.
Deres gjennomgang viser at lett til moderat regelmessig konsum av alkohol ikke er assosiert med økt dødelighet blant middelaldrende og eldre voksne.
De påpeker videre at det trolig er en positiv effekt mot både hjertesykdom og diabetes ved å drikke alkohol:
Basert på sine funn og vurderinger, konkluderer professorene med en anbefalt øvre grense for alkoholinntak på to små øl eller et glass vin om dagen.
Men i den endelige rapporten, som ble publisert i juni, er denne grensen og nyansene om helse forsvunnet:
Der heter det nå at det ikke finnes noen positiv helseeffekt, ei heller en trygg grense for alkoholinntak. Det tilrådes derfor totalavhold, since no threshold for safe level of alcohol consumption has currently been established for human health, the NNR2023 recommends avoiding alcohol intake.
Foruten artikkelen fra Grønbæk og Thelle, som altså ble overprøvd, viser NNR-rapporten til fire andre kilder.
La oss se hva disse artiklene viser om alkohol og risiko.
USA: Inntil to enheter om dagen
Vi begynner i USA. På oppdrag for de amerikanske kostrådsutredningene publiserte Elizabeth Mayer-Davis et al. artikkelen Alcohol Consumption and All-Cause Mortality: A Systematic Review i 2020. Som Grønbæk og Thelle, skriver de at lett alkoholkonsum ikke er assosiert med økt dødelighet. Kanskje synker den heller litt, ifølge amerikanerne.
Limited evidence suggests that low average alcohol consumption, particularly without binge drinking, is associated with a lower risk of all-cause mortality compared with never drinking alcohol.
Drikk litt, lev lenger? De amerikanske alkoholrådene for 2020-2025 åpner for inntil to drinker om dagen for menn og én for kvinner.
Nabolandet Canada valgte en litt annen tilnærming i sine alkoholråd, som kom i år. De valgte ikke å ta den brysomme(?) “all-cause mortality” - samlet dødelighet - med i sine betrakninger.
I stedet laget man en matematisk modell for å anslå tapte leveår ved ulike nivåer av drikking, basert på et utvalg av studier om assosiasjoner mellom alkohol og enkeltsykdommer. I Canada resulterte arbeidet i en skala der to drinker i uken ble ansett som “lav risiko”, mens inntil 6 drinker i uken ble anslått å gi en “moderat risiko”, slik at folk kan velge selv hva som oppleves forsvarlig.
Hva innebærer moderat risiko? At du forkorter livet med et par-tre måneder om du drikker tilsvarende en flaske vin og en øl i uken, om modellen treffer. Lav risiko tilsvarer omtrent en uke.
Marginalt avholdsråd
En tredje kildehenvisning er den Lancet-publiserte Global Burden of Disease-artikkelen. Dette er en global gjennomgang som ser på assosiasjonene mellom 23 “helseutfall” og alkohol.
Et helseutvalg kan være sykdom, selvskading, alkoholmisbruk eller trafikkskader.
Rapporten fikk mye oppmerksomhet etter at forfatterne konkluderte at det er best ikke å drikke overhodet.
Problemet er bare at dette ikke støttes av rapportens egne funn og data.
Som grafen under viser, er det omtrent umulig å se en risikoøkning om du drikker et lite glass alkohol om dagen. (Aksen viser relativ risiko, så om du drikker ni enheter, tilsvarende en flaske vin og en halvliter øl hver dag, er risikoen for å bli rammet av en av de utvalgte sykdommene eller uhell doblet, relativ risk 2.0).
At daglig tung drikking er skadelig, er altså åpenbart. Men som de øl-vennlige forskerne Arne Astrup og Ramon Estruch oppsummerer i et tilsvar: Funnene, i absolutte termer, er interessante: Det er anslått at 918 av 100 000 personer i alderen 15–95 år som konsumerer en alkoholholdig drikk per dag, utvikler ett av de 23 alkoholrelaterte helseproblemene per år, sammenlignet med 914 av 100 000 ikke-drikkere.
For yngre, og særlig menn, er det trafikkulykker, selvskading og alkoholmisbruk som gir de største negative konsekvensene. Internasjonalt er assosiasjonen med tuberkolose den viktigste årsaken til alkoholskader i yngre år.
GBD-undersøkelsene viser for øvrig en signifikant, positiv effekt av litt alkoholkonsum på koronar hjertesykdom. På side 2074 i et vedlegg er beregningene for Norge visualisert. Her er denne positive hjerteeffekten (lilla i grafen) så stor at den i praksis nuller ut anslagene for antall år tapt på grunn av for tidlig død og år levd med nedsatt helse (DALY) i de eldste årsgruppene:
Den nordiske kostrådsrapporten viser også til World Cancer Research Fund (WCRF, 2018).
Her går det frem at alkoholinntak øker faren for enkelte kreftformer. Men, som illustrasjonen over viser, utgjør disse kreftformene en liten andel av tapt helse forbundet med alkoholinntak (se etter rødt og grønt under de blå blokkene for kreft, det store lilla utslaget er helsegevinsten på hjertesykdom).
“Minimale helseeffekter”
Dette er altså kildene som er brukt til å overprøve professorene Grønbæk og Thelles innstilling: En amerikansk anbefaling på inntil to glass om dagen, et kanadisk råd om måtehold om du vil leve en uke eller to måneder lenger, og en global undersøkelse som viser neglisjerbar effekt av en drink om dagen. For NNR-komiteen er en liten økning i kreftrisiko tilsynelatende altoverskyggende.
For heller ikke et glass om dagen er innafor i de nye nordiske kostrådsanbefalingene.
Debatten er nesten uteblitt, med et hederlig unntak for Erik Nord, en tidligere seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor emeritus i helseøkonomi.
Han skrev leserinnlegg i Aftenposten 28. august.
Ifølge en nordisk kostholdsrapport får personer over 50 år ikke kortere forventet levetid av å drikke én til to alkoholenheter om dagen. Likevel anbefales totalavhold for alle. Hvorfor?
Svaret er at rapportforfatterne regner bare det helt risikofrie som trygt. For kreft tyder data på at selv ett glass daglig øker risiko. Forfatterne synes ikke det hjelper at det samme glasset beskytter mot hjertesykdom, slik at nettoeffekten er null eller positiv. Det forekommer jo risiko!
Nord har sett på kreft-tallene for ett glass om dagen: I sum innebærer dette at risikoen for kreft av en eller annen type i løpet av livet øker fra 30 til snaut 31 prosent.
Han konkluderer: I sum har ett glass om dagen minimale helseeffekter. Det er slett arbeid ikke å opplyse om dette. Det er slett rolleforståelse når forskere går fra objektiv opplysning til subjektiv, verdiladet anbefaling. Folks verdier varierer.
Tro, tvil og vitenskap
“Subjektiv, verdiladet anbefaling”, skriver Nord.
Hva kan det skyldes?
La oss vende tilbake til denne spaltens egentlige prosjekt: Kan det være slik at private overbevisninger leder selv forskere og professorer til å trekke bestemte konklusjoner fra marginale data?
Vi begynner nærmere 300 år tilbake i tid.
I Oxfords historiske omgivelser rusler den nyutdannede presten og vegetarianeren John Wesley rundt med en sterk, religiøs glød. Drevet av pietistisk tro og med et utrettelig pågangsmot, skal han med årene starte en vekkelsesbevegelse som rundt år 1800 bryter ut som en eget kirkesamfunn, Metodistene.
Tidlige metodister utmerket seg ved å kle seg i dagligdagse klær, faste en gang i uken og avstå fra kjøtt på fredager. Og de var kjent for sitt totale avhold fra alkohol.
Metodismen kom til Østfold og Norge rundt 1850. Så, på 1870-tallet, kommer kirkesamfunnet for alvor til Drammen.
Metodismen kom til Østfold og Norge rundt 1850 og for alvor til Drammen på 1870-tallet. 75 år senere er det i dette miljøet den vordende professor Rune Blomhoff (f. 1955) vokser opp. Moren Randi meldte seg inn i menigheten i 1943, var senere menighetsrådsmedlem, misjonsrepresentant og ansatt i søndagsskolen. Far Thor Blomhoff var i en tid menighetsrådets formann.
Ifølge Metodistenes egen avis, Kristelig Tidende, var Rune selv “svært aktivt med i Metodistkirken” i Drammen, før han flyttet til Oslo og fikk Centralkirken som “familiens kirkehjem”.
For tiden medvirker Blomhoff i prosjektledelsen når de tre metodistmenighetene i Oslo jobber frem mot en sammenslåing i 2024.
Kosthold og frelse?
Med ujevne mellomrom er professoren blitt et profilert navn i Kristelig Tidene.
Som da han i 1998 holdt foredraget “Er det frelse i kosthold og helse?” for et seniortreff i Vrådal.
“Han fortalte oss at vi fremdeles spiser for mye rødt kjøtt til hverdags og at alt som smaker av fugl og fisk er bedre enn ku og gris”, beskriver referenten fra foredraget.
Mer om Vrådal senere.
Metodistkirken er ikke et ytterliggående trossamfunn. Nærheten til Den norske kirke er sterk. Men kirken har også sine klare, verdslige overbevisninger.
Sosiale prinsipper
Som en del av United Methodist Church har trossamfunnet vedtatt en rekke “sosiale prinsipper”.
Det er en publisert tekst som oppfordrer kirkens medlemmer til å være evangeliets trofaste vitner, ikke bare til verdens ende, men også i vårt hverdagsliv og arbeid, ifølge den senest oversatte utgaven.
Kirken uttrykker sin støtte til et “bærekraftig landbruk” og det gode liv på landet. Men hva mener metodistene om alkohol?
Svaret er å finne i kapittel J) Alkohol og andre rusmidler:
Vi bekrefter vår mangeårige støtte til avhold fra alkohol som et trofast vitnesbyrd om Guds frigjørende og forløsende kjærlighet til mennesker.
Om man “velger å nyte alkoholholdige drikkevarer”, “anbefaler vi forstandig bruk med forsiktighet og selvkontroll og med Bibelen som veileder”.
Er Blomhoff helt uberørt av sin egen kirkes sosiale prinsipper?
Frelse har ingenting med kosthold og helse å gjøre, skal professoren ha sagt til sine trosfeller på seniortreffet i Vrådal i 1998.
Før han likevel rundet av med et bibelvers, til salens glede og forundring.
Vitenskapelige sprang
Nå, 25 år senere, foreligger altså Blomhoff-komiteens nordiske kostrådsanbefaling.
Fra før har vi hørt om maksgrensen på 350 gram kjøtt i uken, et forslag uten åpenbar dekning i kildene. Og som er vesentlig strengere enn grensen på 500 ukentlige gram som den internasjonale kjøtt-og-kreftutredningen fra WCRF foreslo i 2018.
Professorene Grønbæk og Thelles anbefaling om å tilrå inntil to glass alkohol om dagen er parkert, uten ytterligere drøfting i den endelige rapporten. En stadig dokumentert, positiv helseeffekt og virkning på hjertehelse og dødelighet av et glass øl eller vin om dagen er visket vekk.
For utenforstående gjenstår spørsmålene: Hvorfor landet komiteen som den gjorde? Hvorfor ble fagartikkelen om alkohol og professorenes innstilling tilsidesatt?
Hvilken rolle har komiteens - og lederens - skjønn og religiøse overbevisning spilt i siste runde?
En oppsynsmann?
Kanskje får vi aldri svarene.
Eller kanskje finnes ledetråder i bibelverset Blomhoff så kjærlig delte med seniorene denne vakre langhelgen i Vrådal i 1998.
Vi slår opp i Det gamle testamentet, Daniels bok, kapittel 1, fra strofe 12:
Jeg ber deg, prøv dine tjenere i ti dager. La dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke. Så kan du siden se nærmere på vårt utseende og likeså de guttenes utseende som spiser kongens fine retter. Gjør så med dine tjenere etter det du da ser! Han hørte da på dem i dette, og prøvde dem i ti dager. Og da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut, og at de var i bedre hold enn alle de guttene som hadde spist av kongens fine mat.
Så tok oppsynsmannen bort de fine matrettene og vinen som de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.
Amen.
PS: 22. november tok NNR-komiteens nordiske avholdsråd et skritt mot å bli offisiell norsk anbefaling. I rapporten “Referanseverdier for energi og næringsstoffer” skriver Helsedirektoratet nå at:
“Alkohol er ikke et essensielt næringsstoff. Basert på et samlet vitenskapelig grunnlag, er det ikke mulig å fastsette en helsemessig trygg nedre grense for inntak av alkohol. Barn, ungdom og gravide bør avstå helt fra alkohol”.
“Der anbefales nå avholdenhet”, sier NNR-komiteens Erik Arnesen til NTB.
I de nasjonale faglige rådene het det frem til i dag at «Fra et ernæringsmessig synspunkt bør inntaket av alkohol begrenses og ikke overstige omtrent 10 gram alkohol per dag for kvinner og 20 gram per dag for menn».
Denne teksten er for øvrig også publisert av Harvest Magazine