Når kostrådsforskeren sultestreiker
De sultestreiker for klima, poster skrytebilder på veganerfestivaler og får vondt i samvittigheten av å fange fisk. Hvem er disse ekspertene som nå ber oss kutte ut kjøtt og spise mer planter?
Rett før sommeren ble det felles nordiske kunnskapsgrunnlaget for nye kostråd lagt frem med brask og bram i Reykjavik.
I måneder før fremleggelsen har kontroversene haglet: Om integrering av bærekraft, om ultraprosessert mat er sunt eller ei og ikke minst: Hvor mye kjøtt vi skal rådes til å spise i uken.
Temperaturen nådde kokepunktet da landbruksminister Sandra Borch (Sp) tillot seg å si at den foreslåtte maksgrensen på 350 gram rødt kjøtt i uken var litt som “tenk på et tall”.
I Helsedirektoratet kokte det regelrett over.
“Vi har ingen tradisjon i Norge for å påvirke vitenskapelige prosesser etter politiske interesser”, tordnet direktoratets kostholdsdirektør Linda Granlund til Aftenposten.
Hun var bekymret for tilliten til kostrådene.
“Det er skummelt om vi beveger oss i den retningen. Mannen i gaten skal vite at dette er basert på dokumentasjon og ikke politikk.”
Ernæring er en omstridt vitenskap
Men hvor vitenskapelig uskyldsren er egentlig moderne ernæringsforskning? Og er bevisene sterke nok til å bli førende ikke bare for menyen på eldresenteret, men også for fremtidens landbruks-, nærings- og klimapolitikk?
Om dette, for å si det forsiktig, strides de lærde.
Den firedobbelte Stanford-professoren John Ioannidis sparte ikke akkurat på kruttet da han i to sylskarpe kommentarartikler i 2018 og 2019 gikk til angrep på den moderne ernæringsforskningen.
Artiklene bør være obligatorisk lesning for dem som nå tar det nordiske kunnskapsgrunnlaget for nye kostråd for god og fast fisk.
For denne vitenskapen holder ikke mål, ifølge Ioannidis:
Some nutrition scientists and much of the public often consider epidemiologic associations of nutritional factors to represent causal effects that can inform public health policy and guidelines. However, the emerging picture of nutritional epidemiology is difficult to reconcile with good scientific principles. The field needs radical reform, skrev han i sin første kommentar, The Challenge of Reforming Nutritional Epidemiologic Research, i 2018.
I en kommentar året etter, med tittelen Unreformed nutritional epidemiology: a lamp post in the dark forest, fremholdt Ioannidis at ernæringsforskerne leter etter sine funn under en enslig lyktestolpe i en stor, mørk skog, drevet av sin profesjonelle overbevisning om hvor svarene er å finne.
The big picture of the published literature is highly compatible with selective analysis and publication bias. Grand-scale bias is exactly what one expects when extremely smart and competent scientists (…) “know” where the important results should lie and search devotedly for them under a lamp post in what is a large, dark forest.
Skogens uløste mysterier
David M. Klurfeld vet godt hva Ioannidis peker på. Siden 70-tallet har den prisbelønte amerikaneren forsket på sammenhenger mellom mat, kreft, hjertesykdom og gallesteiner.
Til ernæringsforsker å være, virker han temmelig beskjeden i sine konklusjoner om hva vi helst bør spise. Etter et langt liv i forskningen, anbefaler han i praksis bare et variert kosthold.
For selv om assosiasjonene mellom kjøtt og skydom så ofte dukker opp i epidemiologiske studier, er Klurfeld skeptisk til advarslene som nå ropes mot oss i spalter og sendinger.
Det er nemlig noe som skurrer i bevisene.
For eksempel: De største kjøttspiserne ser også ut til å være mer utsatt for å dø i ulykker! Men hvordan henger dette sammen? Pådrar man seg dødelig uflaks av å spise pølser?
Eller er det kanskje slik at den som spiser mest kjøtt gjerne også drikker og røyker mer, trener mindre, spiser færre grønnsaker, kjører fortere, er mer overvektige og har lavere utdannelse enn de største plante- og nøttespisende friskusene blant oss?
Den store, mørke skogen er fylt av slike uløste mysterier og sammenhenger.
For helse er så mye mer enn hva vi spiser til middag.
Blant ernæringsforskere er Klurfeld likevel i mindretall.
Det var han også i 2015.
Da samlet Verdens helseorganisasjon og deres International Agency for Research on Cancer (IARC) Klurfeld og 21 andre eksperter i Lyon for å vurdere om kjøtt kan være årsak til kreft.
Den endelige uttalelsen, som sa at kjøtt kan være kreftfremkallende, slo ned som en etterlengtet fasit i ernæringsfeltet.
Den brukes også i vårt nye nordiske kunnskapsgrunnlag om kostråd.
Mindre kjøtt ga null effekt
Men Klurfeld rister på hodet over bevisene han selv var med på å vurdere. Det var for eksempel like mange studier som ikke viste signifikante sammenhenger mellom rødt kjøtt og tarmkreft, som de som viste en liten økning i risiko.
The working group evaluated over 800 epidemiological studies, but only 7 of 14 studies of red meat and 12 of 18 on processed meat found increased risk of colorectal cancer in people eating the most meat, skriver han i sin kritiske gjennomgang av uttalelsen i en artikkel i 2018.
Han mener to helt sentrale intervensjonsstudier på uforklarlig vis ble utelatt fra IARC-gruppens vurderinger.
Disse viste ingen positiv effekt av å spise mindre kjøtt på forekomst av kreft i tarmen.
These studies strongly suggest that the observational studies are not supported by dietary intervention studies at either the precancerous or malignant tumor stages of colon cancer.
Hvordan endte komiteen på ukessamling i Frankrike opp med slike omdiskuterte valg og konklusjoner?
I et avmålt, men sjeldent ærlig podcast-intervju i 2020, tilkjennegir Klurfeld sin kontroversielle hypotese: En betydelig andel av komiteen var enten veganere eller vegetarianere.
Sto de i fare for å være forutinntatt i sine vurderinger? Burde slike livsstilsvalg vært opplyst som en interessekonflikt?
Journalisten Nina Teichholz, som mer enn noen har synliggjort svakhetene i vitenskapelige grunnlaget for å fraråde mettet fett de siste 60 årene, har på sin side påpekt at de aller fleste i Lyon-panelet har brukt store deler av sine karrierer til å publisere kritiske artikler mot rødt kjøtt.
Vil de da se på bevisene med objektive øyne?
(Teicholz har vært et yndet hatobjekt for tradisjonelle ernæringseksperter siden hun ga ut boken “Big Fat Surprise” for snart ti år siden. Men gradvis synker nye erkjennelser om mettet fett også inn blant dem. Flere frikjenner nå helmelk og kjøtt. Den kjente amerikanske professoren Dariush Mozaffarian konkluderte i juli slik etter at en ny stor studie ble lagt frem i sommer: “A new global study from PURE supports the basics of a healthy diet. Some key points: whole-fat dairy was fine, and either adding or avoiding red meat did not make much difference either way. Time for guidelines and policies to catch up to the science”)
Hvordan ser det ut i Norden?
Det nordiske samarbeidet for å lage et kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av nasjonale kostråd (NNR, Nordic Nutrition Recommendations) er blitt ledet av professor Rune Blomhoff ved universitetet i Oslo.
I 2018 skrev han boken “Mat mot kreft”, i stor grad basert på World Cancer Research Funds funn om årsaker til og forebygging av kreft.
Men der forskere som Ioannidis og Klurfeld reiser kritiske spørsmål om metode og fordommer på ernæringsfeltet, er Blomhoff full av lovord og tiltro:
– Dette er veldig store oppsummeringer som involverer tusenvis av verdens beste forskere på området. Det blir som verdens klimapanel innen kreftforskning, sier Blomhoff.
Forskerne har altså oppnådd konsensus om resultatene som blir presentert. Konsensus oppnås når resultater og tolkninger er blitt undersøkt, vurdert, forsøkt avkreftet og har bestått alle rimelige tester, sa han til bladet Sykepleien i forbindelse med lanseringen av den nevnte boken.
Blant de klareste anbefalingene i Blomhoffs bok, er å begrense inntaket av rødt kjøtt.
Dette rådet skinner klart og tydelig også i den nye nordiske utredningen.
Blomhoff er nemlig sikker i sin sak.
– Samlet sett er det altså i dag ingen stor usikkerhet knyttet til våre konklusjoner relatert til helserisiko av rødt kjøtt, sa han til Aftenposten i april.
Bare kjøttindustrien som er uenig?
At noen kan være uenig med Blomhoff, skyldes nok særlig at de er knyttet til kjøttindustri og landbruksorganisasjoner, om vi skal tro professorens ulike uttalelser og kommentarer.
“Motstand og lobbyvirksomhet fra kjøttindustrien”, ble viet et eget kapittel i boken hans i 2018:
(Blomhoffs skepsis til industrifinansierte studier må for øvrig enten være ny, eller være spesielt rettet mot industrier han ikke er enig med. I sin egen forskning har han flittig sitert studier finansiert av USAs nøtteindustri, se referanselisten til Blomhoff, 2006).
Professoren har gått høyt på banen for å understreke at forskere og organisasjoner i teamet hans er ubesudlet av ideologi og næringsinteresser.
«Forskere med sterke bånd til næringsmiddelindustrien deltar ikke i prosjektet, heller ikke organisasjoner med sterke meninger om kosthold basert på ideologisk overbevisning», sa han til forskningsmagasinet Apollon i september i fjor.
At den endelige NNR-rapporten fremstår som en regelrett innertier for matindustrien og produsentene av ultraprosessert mat, falt tydeligvis Blomhoff tungt for brystet. Kraftsalvene haglet da dette pussige sammentreffet fikk internasjonal oppmerksomhet i forfatteren Marion Nestles blogg i sommer.
Liten vegring for veganere
“Vi gjør alt vi kan for at konklusjonene vi trekker, ikke skal være påvirket av forutinntatte holdninger”, sa Blomhoff til Apollon.
Men kan vi likevel se spor av forutintatte holdninger i professorens kostrådsprosjekt?
Det har i alle fall vært noen underlige valg underveis.
Som jeg skrev høsten 2020, valgte NNR en internasjonalt kjent vegansk aktivist som hovedforfatter til to artikler om integrering av bærekraft i kostrådene.
Denne forfatteren, Helen Harwatt, hadde tidligere skrevet på Twitter at “En vegansk diett kan være den beste og eneste måten å redde verden på”.
Ikke overraskende konkluderte hun med at det viktigste for bærekraft i Norden er å spise mindre kjøtt, meieriprodukter og egg. Norske forskere trakk seg i protest fra arbeidet.
I sommer har jeg sett litt nærmere på noen av ekspertene Blomhoff & co. har engasjert for å lage vårt fellesnordiske kunnskapsgrunnlag om helse.
Også her finnes det overraskelser.
Sultestreikende kjøttforsker
Ta for eksempel finske Jelena Meinilä.
Hun begynte sin forskerkarriere på diabetes-området, men har i nyere tid siktet seg inn mot samspillet mellom klima og ernæring.
“Det er blitt drevet av tilfeldigheter, interesse og bekymring for klimaet”, sier hun i en introduksjonsartikkel om ekspertene under den finske ernæringsuken i 2020.
Bekymring for klimaet, ja.
Meinilä er såpass bekymret for klimaet at hun etter eget sigende på Twitter både sultestreiker og deltar i gateprotester med Extinction Rebellion.
Hun twitrer titt og ofte om hva som må til for at folk skal bytte ut kjøtt med andre proteinkilder.
Og hun ble valgt som en av to forfattere til å skrive underlagsartikkelen om helseeffektene av rødt kjøtt til den nordiske kunnskapsoppsummeringen.
I tillegg er hun medforfatter på to av artiklene om integrering av bærekraft i kostrådene.
En angrende synder
Professor Lars T. Fadnes er forfatter av ikke mindre enn fire fagkapitler i NNR-arbeidet: Om kornprodukter, “grønnsaker, frukt og bær”, belgvekster og nøtter.
Fadnes er ganske positiv til plantebasert mat.
I 2012 skrev den vordende professor et leserinnlegg i Aftenposten.
Tittelen var: “Jeg har tatt liv og angrer”.
Han skrev da om sin dårlige samvittighet for å ha spist fisk.
“Livene jeg har tatt selv er i all hovedsak fisk. Fisk som tidligere var sprell levende, men som stilnet hen etter at nakken ble knekt. Nå føles det trist å tenke på, men godt å vite at det er et tilbakelagt kapittel”, heter det i teksten.
Som medlem av Nasjonalt råd for ernæring var han med på å forfatte en ekspertuttalelse om vegetar- og vegankost. Den slo fast at et vegansk kosthold kan “ha positive helseeffekter og være nøkkelen til aldring med god helse”.
I høst stiller Fadnes til valg for Miljøpartiet de Grønne i Bergen.
Engasjementet mot kjøttspising er fortsatt sterkt.
I desember i fjor skrev han og høyskolelektor Thomas Cottis (som for øvrig også er fylkesleder i Naturvernforbundet og initiativtager til filmen “Fuck Fossils”) innlegg i Aftenposten om at “Kjøttindustrien må slutte å motarbeide et sunnere og mer bærekraftig kosthold” - i innlegget påpekes det blant annet at “Alle eksperter [i NNR-arbeidet] er også vurdert med tanke på interessekonflikter.”
Han er også frempå i faglige fora.
I 2019-2020 fant Fadnes sammen med to andre kjente skikkelser i norsk ernæringsforskning i Legeforeningens tidsskrift for å forsikre leserne om at kjøtt fortsatt er skumle saker, etter at tidsskriftet Annals of Internal Medicine i 2019 publiserte fem artikler som sterkt kritiserte bevisgrunnlaget for å si at inntak av rødt kjøtt er helseskadelig.
De to andre artikkelforfatterne var Dagfinn Aune og Erik Arnesen.
Objektiv kreftforsker på dagen, stolt veganer på kvelden?
I likhet med Meinilä og Fadnes, er også Dagfinn Aune bekymret for klimaet. Forskeren ved Imperial College i London twitrer nærmest daglig om hvor dårlig det nå går med klimaet.
Han retwitrer gjerne budskap fra Extinction Rebellion, blant annet om at ting nok bare blir verre om vi ikke får stoppet skyldnerne: “Big Oil and Big Meat”.
Og han twitrer lenker til studier og artikler som peker på kjøtt som årsak til overvekt, hjerteproblemer, lungebetennelser, kreft, diabetes og utryddelse av dyreliv.
På Instragram er det ikke like dystert.
Der finner forskeren tilsynelatende størst glede i å legge ut bilder av seg selv med velsmakende vegansk pizza på arrangementet “Vegan Nights” i London.
Aune er involvert i det løpende arbeidet med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om blant annet rødt kjøtt og kreft i World Cancer Research Fund, WCRF.
Dette er den kanskje viktgiste kilden bak NNR-anbefalingene om å spise mindre rødt kjøtt.
Han er også en forkjemper for å spise ikke bare 5 frukt og grønt om dagen, men 10.
En tur innom Edens hage
Den positive forskningen om frukt og grønt sikret ham i 2018 en invitasjon til Syvendedags adventistuniversitetet Loma Linda i USA.
Adventistene er kjent for å fremme et vegetarisk kosthold, den såkalte “Garden of Eden”-dietten.
Studier fra Loma Linda har lagt viktige premisser for blant annet forskningen på nøtter (se referanseliste til Blomhoff, 2006, f.eks. Zambon 2000) og fordelene med et vegetarisk kosthold.
Den tidligere nevnte bærekraftseksperten Helen Harwatt tilbrakte flere år ved universitetet, der hun agiterte for å bytte ut biff med bønner.
Ikke uventet er adventistene godt fornøyd med kostrådsutredningen Norden nå har fått:
(For den som har Vårt Land-abonnement:) Adventistredaktør om kosthold: – Gud vet hvordan vi fungerer best
En helt objektiv vurdering?
Tilbake til trekløveret Aune, Fadnes og Arnesen:
Den allstedsnærværende tredje forfatteren, Erik Arnesen, har ikke like åpenbare verdisyn i sine sosiale ytringer - utover å være uttalt SV-velger.
Men i en twitter-utveksling i juli delte han et interessant innblikk i hvordan nordens kostrådsforskere til tross for utydelige sammenhenger (for alle andre enn ernæringsforskerne selv?), og med referanse til en systematisk gjennomgang som sier at bevisene er for svake til å gi sterke råd, har grublet seg frem til en presis grense for anbefalt inntak av rødt kjøtt, nemlig 350 gram i uken.
Ifølge Arnesen kokte det hele ned til en “konservativ vurdering”.
Altså er det utvalgets eksperter som har vurdert og satt en grense.
Noe forteller meg at tvilen neppe er kommet kjøttet spesielt til gode i denne komiteen.
PS: For utenforstående er det krevende å forstå hvordan et så tungt og viktig utvalg med viten og vilje velger uttalte aktivister for veganisme og klimasak til å skrive sentrale faktautredninger for politikkutforming i Norden.
Det kan neppe styrke tilliten til arbeidet i samfunnet for øvrig eller for ettertiden.
Men mye tyder på at det ikke har vært et tema.
En alternativ forklaring er at ernæringsmiljøet forlengst har normalisert slike sterke synspunkter og sympatier med veganisme, religion og klimakamp - uten å reflektere over hvilken kraft slike ideologiske overbevisninger kan få på faglige avveininger, utvelgelse av studier og referanser, eller samlevurderinger av marginale statistiske funn om nøtter, frukt eller rødt kjøtt.
Vel bekomme!
Teksten er også publisert i nettmagasinet Harvest: Når kostrådsforskeren sultestreiker – Harvest Magazine