Hvalen i rommet

Burde ekspertene ha funnet årsaken til hjerteinfarkt-epidemien allerede på 1960-tallet? La oss lete etter oversette spor i en 60 år gammel rapport.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har sendt ut forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn på høring.

Regjeringen vurderer å bruke nye forbud og bøter i kampen mot usunn mat - som for eksempel yoghurt som inneholder mer enn tre gram mettet fett.

Jeg kommer tilbake til denne høringen før fristen utløper 22. november.

Men helsebyråkratiets vedvarende iver etter å regulere salg av mat med mettet fett fikk meg til å lese en utredning fra det tidlige 1960-tallet på nytt, nemlig Ragnar Nicolaysen-komiteens “Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer”, publisert i 1963.

Betenkningen ble det virkelige startskuddet for 60 år med offentlige helseråd om å begrense mengden fett - og særlig mettet fett - i det norske kostholdet.

Men kan det være at Nicolaysen overså noe helt vesentlig - og at kostrådene kom galt av sted allerede fra begynnelsen?

La oss se på noen ledetråder i den 60 år gamle rapporten,

Den nye folkesykdommen

Bakteppet for utredningen var reellt og det var dystert: Forekomsten av hjerteinfarkt i Norge - og særlig i Oslo - skjøt virkelig i været etter andre verdenskrig.

Som komiteen skriver: Hyppigheten av infarkter ble fem-doblet(!) fra 1947 til 1960 blant menn mellom 40-59 år:

Den håndtegnede grafen i betenkningen forteller den samme, dramatiske historien:

Men hva skyldtes denne eksplosjonen?

Komiteen rettet søkelyset mot fett.

Også internasjonal forskning på 60-tallet pekte mot fett.

Men, som det vel heter i Mills-reklamene, «det er ikke ett fett hva du spiser».

Ledetråd 1: “Praktisk talt uendret” konsum av melkefett

La oss ta den første, forbausende observasjonen i nylesningen av Nicolaysens betenkning fra 1963.

Forbruket av fett fra landbruket - melkefettet - hadde nemlig ikke økt siden århundreskiftet!

Ledetråd 2: Margarinforbruket tredobles

Derimot var det margarinforbruket som økte voldsomt fra tidlig 1900-tall til etterkrigsårene.

Konsumet var omtrent tredoblet fra 1903 til 1950-årene, målt i kilo pr. person.

Ledetråd 3: Margarinøkningen skjer først i byene

Vi legger også merke til følgende: Økt margarinbruk ser i særdeleshet ut til å være et byfenomen, i alle fall i de første tiårene av 1900-tallet.

Ledetråd 4: Norge trikser med oppskriften

Mens vi tredobler forbruket av margarin - satser vi hardt på en ny oppskrift: Fra 1920-tallet begynte nemlig en storstilet bruk av såkalt herdet marint fett (HMF) i margarinen: Vi fanget og kokte hval for å styrke nasjonens egen fettforsyning.

HMF erstattet annet animalsk fett, og kokos-, palme-, peanøtt- og soyaoljer så det monnet. Se kolonnen “Herdet hval etc.” i Nicolaysens Tabell 20:

Ledetråd 5: Industriarbeidernes fett-miks endres helt

Nicolaysen & co. oppsummerte selv hvordan endringen av margarinen førte til at særlig industriarbeiderfamilier gjennom første halvdel av 1900-tallet fikk en ganske annen miks av fett i kostholdet:

Ledetråd 6: Landsbygden henger etter

Men hva skjer så i distrikts-Norge, der det spises “cerealier og kjøtt og flesk” mens kostholdet langt ut på 1900-tallet er “praktisk talt fritt for margarin”?

Nei, har du sett: Økningen i hjertesykdom er visst gått «meget langsommere»!

Ledetråd 7: Margarinforbruket under krigen

Den bratte nedgangen i hjerteinfarkt under krigen har vært gjenstand for mange spekulasjoner og forklaringer.

I vår nylesing av Nicolaysen-rapporten skal vi kort notere at også margarinforbruket omtrent ble halvert i krigsårene, se tabell 19 under ledetråd 2.

La oss samle trådene:

Forekomsten av hjerteinfarkt skyter i været etter krigen.

Man antar det har noe med fettet i kosten å gjøre.

Nicolaysen-komiteen gjør deretter følgende observasjoner:

1. Fett fra landbruket - melkefettet - er omtrent uendret fra tidlig 1900-tall.

2. I samme tidsrom er margarinforbruket tredoblet.

3. Margarinen er fundamentalt endret fra 1920-tallet med bruk av herdet marint fett.

4. Margarinforbruket øker først og mest i byene.

5. Dødeligheten øker mye raskere i byene enn på landet.

6. Både margarinforbruk og dødelighet faller under krigen.

Man kunne kanskje tro at disse ledetrådene ville inspirert ekspertisen til å spørre om ikke det kunne være noe i margarinen som førte til infarktepidemien.

Men slik gikk det ikke.

Utvalget konkluderte i stedet med en generell anbefaling om å redusere fett-konsumet, også fra landbruksprodukter som kjøtt, smør og melk.

Kampen mot fett, og særlig mettet fett, har siden den gang vært en bærebjelke i norske kostholdsråd.

Den dag i dag er helmelk og fete kjøttstykker fortsatt skumle saker i kostråd og utvalgte direktorater.

Sjokket

Først på 90-tallet, 30 år etter Nicolaysens betenkning, fant ernæringsvitenskapen ut at transfett var skadelig for helsen. Og takket være prosesseringen og bruken av det marine fettet, var den norske margarinen stappfull av nettopp transfett.

Pussig nok falt dødeligheten av hjerteinfarkt blant menn som en stein etter at transfettet forsvant fra margarinpakkene i 90-årene.

Det kan selvsagt være tilfeldig.

Vi røyker mindre, har bedre medisiner og bedre behandlinger.

Men likevel. Kan det være slik at norske kostråd kom skjevt ut fra hoppet?

At viktige ledetråder ble oversett - og at mange tusen norske menn led en unødvendig brå og tidlig død i tiårene som fulgte?

At vi til slutt ble advart mot helmelk og smør; mens det egentlig var margarinen som var farlig?

I Folkehelseinstituttet-rapporten Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, fra 2012, er Nicolaysens dystre infarktgrafikk blitt den rene mirakelkurven.

“Kanskje var det spesielt kombinasjonen av farlig fett og sigarettrøyking som var en dødelig mikstur”, heter det i den rapporten.

Det «farlige fettet» ser i alle fall ut til å være borte.

For siden 2012 har det bare gått bedre og bedre med hjerteinfarktene i Norge:

“Aldersstandardisert dødelighet på grunn av akutt hjerteinfarkt har blitt redusert med 90 prosent siden 1973, og utviklingen er tilsvarende for hjerneslag. Dersom den lineære utviklingen mellom 2010 og 2019 skulle fortsette, ville dødeligheten bli negativ i 2027 for akutt hjerteinfarkt og i 2031 for karsykdommer i hjernen”, skriver Folkehelseinstituttet i rapporten “Dødsårsaker i Norge i 2023”.

Epidemien som ga oss advarsler mot fett - og moderne kostholdsråd - er altså over.

Men arven etter Nicolaysen lever videre. Vi har fått ferske kostråd som ber oss velge bort naturlig fett i melk og kjøtt.

Og vi ligger an til å få forskriftsfestede forbud mot markedsføring til barn og unge av yoghurt og hurtigmat med mettet fett.

Helsedirektoratet ivrer endatil fortsatt for å skjerme ungdom mot oster, smør og helmelk.

Mer om det i neste nyhetsbrev.

Om du ikke allerede har lest Hanna Hånes´ bok “Det farlige oljeeventyret” om den norske hvalmargarinen, er det jammen på tide. Min omtale om boken kan du lese her:

Vel bekomme!