Norges nye mesterallianse
En halv milliard i norske bistandsmidler og Helsedirektoratets uavhengige bærekraftsekspert. Slik havnet Norge i en snodig allianse med Sierra Leone og Kambodsja i Dubai.
10. desember troppet utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) opp med penn i hånden på en av de utallige scenene under klimatoppmøtet COP28 i Dubai.
Etter måneder med arbeid og sonderinger var det endelig tid for offisiell signering.
Norge er blitt med i den nystiftede og fornemme sammenslutningen “Alliance of Champions for Food Systems Transformation”, ACF.
I forkant var det knyttet en viss spenning til hvem som ville slutte seg til denne ambisiøse alliansen.
I Dubai kom svaret.
Med på laget er fire andre land som nå skal samles som transformasjonens mestere:
Sierra Leone. Kambodsja. Rwanda. Og Brasil.
Sammen har disse landene dedikert seg til å gjøre fremgang på en smørbrødliste av gode formål - fra likestilling til klimagassutslipp og rimelig mat basert på fortrinnsvis alternative proteiner.
Så kan man kanskje undre:
Hvorfor havnet nettopp Norge i denne eksklusive sammenslutningen?
Og hvor kommer egentlig denne alliansen fra?
For å finnne svar, må vi kaste oss ut i floraen av frivillige organisasjoner og aktivister som svermer rundt i tusentall på verdens klima- og FN-toppmøter.
Vi skreller en løk
Det er en nesten svimlende øvelse å beskrive dette mylderet av koalisjoner, allianser, nettverk, konsortier og institutter som forvandler våre statlige bistandsmidler og private donasjoner til ulike påvirkningskampanjer som den vi har foran oss på scenen i Dubai.
Tvinnereims “Alliance of Champions for Food Systems Transformation” er angivelig initiert av “Food Systems Collaboration Network (FSCN)”, med en prosjektleder ansatt i “Food and Land Use Coalition”, som igjen i stor grad er drevet av “World Resources Institute”.
FSCN er ifølge en beskrivelse på “Alliance of Champions” nettside en “uformell gruppe” av 14 “civil society organisations”.
Men la oss nå se på de - i denne sammenhengen - viktigste av disse “organisasjonene” og hvordan de knytter seg til Norge.
Mest sentralt står kanskje den amerikanske tankesmien World Resources Institute, også kjent som WRI.
Søkkrik tankesmie
WRI er en gigant i det internasjonale sammensuriet av organisasjoner som lever av å redde verden. Dette “instituttet” oppga i 2022 å ha et budsjett på mer enn to milliarder kroner.
Listen over pengegivere til WRI er rene telefonkatalogen over givere til gode formål i verden: Her er europeiske land, amerikanske riking-stiftelser og store kommersielle selskaper.
Og her er Norge.
Så det monner.
Det siste tiåret har tenketanken fått 1,2 milliarder kroner over det norske statsbudsjettet til ulike prosjekter.
En betydelig andel av dette har vært øremerket Food and Land Use Coalition (FOLU), det neste navnet på dagens liste.
FOLU driftes i stor grad av nettopp World Resources Institute, men først og fremst med penger fra det norske regnskoginitiativet (Nicfi).
Norge og Nicfi har vært - og er fortsatt - “koalisjonens” fremste donor.
FOLU har det siste tiåret enten fått eller blitt lovet over en halv milliard kroner fra Norge.
Men alle skattemillionene til tross: Norske myndigheter har ingen direkte representasjon i FOLUs “Governing Council”, som møtes kvartalsvis for å sette bevegelsens retning.
Litt norsk er det likevel å finne i det styrende rådet.
Her sitter nemlig Gunhild Stordalen, som representant for EAT, en av ni partnerorganisasjoner som utgjør “koalisjonen - som altså har hatt sekretariatsansvar for Food Systems Collaboration Network frem til lanseringen av ACF i Dubai.
En kjenning fra Chatham
En annen organisasjon med sterk interesse for den nyslåtte alliansen, er den britiske tankesmien Chatham House.
Som det fremgår av et stiftelsesdokument for alliansen, er det nettopp FOLU og Chatham House som kanskje spiller de mest sentrale rollene i oppstarten av det nye mellomstatlige samarbeidet.
I Chatham House har forskningsdirektør Tim Benton vært sentral. Han var også tydelig tilstede under lanseringen i Dubai.
Det er kanskje ikke så rart.
Benton har etter eget sigende jobbet i to år med å få samlet land til denne nye mesteralliansen:
Våkne lesere av dette nyhetsbrevet vil kanskje klø seg i hodet: Har vi ikke hørt om denne Tim Benton før et sted? Jovisst! Han er en gammel kjenning fra de nordiske kostrådsutredningene.
Benton er mannen som allerede i 2014 slo fast at det beste man kan gjøre for klimaet ikke er å selge bilen, men å spise vesentlig mindre kjøtt.
I 2021 ble han og Chatham House håndplukket av Helsedirektoratet, uten konkurranse, til å skrive to av de omdiskuterte utredningene om bærekraft i de nordiske kostrådsanbefalingene.
Uavhengig forsker?
Helsedirektoratets Linda Granlund og kostrådsutredningsleder Rune Blomhoff har i flere omganger forsvart valget av det de kaller “det uavhengige britiske instituttet”.
Etter Bentons selvskryt på Twitter og sceneopptreden i Dubai, fremstår denne uavhengigheten i et litt annet lys.
Jobbet han for Helsedirektoratet som uavhengig forsker, eller som aktivist for sitt eget globale initiativ?
Som jeg påpekte i fjor høst: Chatham House solgte seg inn med “timesatser som er vesentlig lavere enn markedspris” og som “samarbeidspart med stor interesse i forskningsprosjektet” da de ble hyret inn til de nordiske kostrådsutredningene, ifølge en vurdering gjort av Norsk Helsenett for Helsedirektoratet:
Som kjent førte bruken av de billige Chatham-ekspertene til full splittelse i de nordiske kostrådsutredningene, da Benton og hans kollega Helen Harwatt overhørte og overkjørte norske eksperter på bærekraft.
De norske ekspertene trakk seg til slutt i protest fra samarbeidet.
Men på scenen i Dubai var ingen skeptiske norske landbrukseksperter.
Her var det bare for Tvinnereim å finne frem pennen.
Dessverre har jeg ikke fått brakt på det rene akkurat hva Senterpartiets utviklingsminister skrev under på i Dubai (jeg venter fortsatt på svar på innsynsforespørselen).
Human and planetary
Men vi har en foreløpig anelse. ACF har nemlig publisert et 15 siders forslag til “Terms of Reference for Membership” på sine nettsider.
Til tross for at alle involverte organisasjoner har et tilsynelatende felles mål for øye, nemlig å begrense konsumet av kjøtt, nevnes ikke kjøtt med et eneste ord i ACFs utkast.
Her heter det i stedet at man skal: Increase the affordability and availability of nutritious, diversified and sustainably produced foods (including blue foods, nutrient rich foods, alternative proteins, pulses, legumes, fruits, and vegetables), without sacrificing yields.
I et vedlegg foreslås det mer direkte at landene legger om til EAT Lancet-dietten ved å “revise dietary guidelines in line with the human and planetary health diet to ensure nutrition recommendations align with global climate goals”:
Skal Norge gå “lengre og raskere”?
Ifølge Benton selv ligger det i kortene at Norge nå “skal gå lengre og raskere i å transformere matsystemet for å levere en trygg og sunn fremtid for folket og planeten”:
Stordalen: Veldig stolt av å være norsk
Under et annet sidearrangement i Dubai 10. desember ga også EAT-leder og FOLU-rådsmedlem Gunhild Stordalen sin gledesstrålende tolkning av hva Tvinnereim og Norge er blitt med på:
“I am very proud to be Norwegian today, because Norway is part of the alliance of champions for food systems transformation and has committed to take a whole of government’s approach. We can’t talk about healthy sustainable diets for all unless governments start to subsidize what we actually want people to eat and reflect their own recommendations through public procurement, fiscal policies and really start aligning the whole political toolbox and put money behind the commitments based on science”.
“Ganske annerledes”
For Tvinnereim og hennes partifeller må lovordene fra Dubai være en krevende omfavnelse.
Etter at Tim Bentons artikler og kostrådsutredningens nordiske bærekraftsforslag lå på bordet i juni, sørget Senterpartiet for å bremse integreringen av klimahensynene i de kommende norske kostrådene.
Og i sommer forklarte utviklingsministeren til Dagens Næringsliv at “denne regjeringens tilnærming til matsikkerhet og bærekraftig matproduksjon er ganske annerledes enn måten Eat jobber på”.
Men i Dubai smilte altså Tvinnereim og Benton om kapp på samme scene i sin nyslåtte allianse, med EAT i kulissene.
Det er det nesten så man skulle tro at statsråden er blitt forledet av sin egen påvirkningskampanje til 500 millioner kroner.
Vel bekomme!
PS 1: Hvem betaler FOLU?
Norge er ikke eneste finansielle bidragsyter til Food and Land Use Coalition. Andre kjente støttespillere er IKEA-stiftelsen, amerikanske Meridian Institute, Quadrature Climate Foundation, Tyskland og Storbritannia.
Skjønt, akkurat hvem som finansierer Food and Land Use Coalition er ikke alltid helt tydelig. På giverlisten til World Resources Institute 2021 står også giveren “Anonymous” med en gave på nærmere 100 millioner kroner(!), med FOLU som fremste øremerking.
PS 2: Hvem betaler Chatham?
Det uavhengige instituttet Chatham House og Tim Benton har tydeligvis råd til å jobbe for under markedspris. Men hvem betaler da for Bentons innsats?
Chatham House har lang tradisjon for oppdragsforskning for både veganske stiftelser og kommersielle selskaper. Men på dette punktet møtte jeg pussig nok min egen arbeidsgiver i døren: Bentons kjøtt-kritiske avdeling i Chatham House viser seg å være sponset av flere av de største olje- og energiselskapene i verden, inkludert min arbeidsgiver Equinor. Så dette spørsmålet får andre eventuelt følge opp.