"Nærmest en sjokkmelding"
Entusiasmen uteble da Helsedirektoratet testet kostrådet "velg fisk, bønner eller linser til middag flest dager i uka".
“Rådet river nærmest grunnen under hverdagen”
Stemningen sto ikke akkurat i taket da Helsedirektoratet i fjor høst hanket inn 51 nordmenn til fokusgrupper i regi av byrået Opinion.
På menyen sto direktoratets daværende utkast til nye kostråd.
Flere ideer ble testet ut.
Særlig ett råd fikk fyr i teltet: En anbefaling om å spise belgvekster til middag flere dager i uken - og ikke bare som tilbehør.
Belgvekster, sa du?
I det årelange arbeidet med nye kostråd har det lenge vært kjent at rødt kjøtt skulle settes på svartelisten.
Betydelig mindre blest har det vært om hva helsebyråkratene vil at vi skal spise i stedet.
Det er her de proteinrike belgvekstene kommer inn.
For både folk flest og for de norske kostrådene er dette noe nytt. I de gamle kostrådene er belgvekster eksplisitt utelatt fra listen over de anbefalte “fem om dagen” av frukt og grønnsaker.
Nå er det ikke måte på hvor mange bønner, linser og erter nordmenn bør spise.
Det omstridte proteinrådet
Velg oftere fisk og annen sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt, heter det i Helsedirektoratets utkast til kostråd som var på høring frem til 20. mai i år - under overskriften “Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt”.
Det gis også praktisk informasjon til forbrukerne:
“For å spise mer planterikt kan bønner, linser og erter gjerne erstatte alt eller noe av kjøttet i retter som gryter, supper, kjøttblandinger, lasagne eller taco.
Bønner, linser og erter finnes i ulike varianter klare til bruk. Tørkede bønner, linser og erter skal bløtlegges, skylles godt og kokes før bruk. Bruk bønner, linser og erter og produkter av disse, som hummus, bønne- og linsepostei, tofu og andre soyaprodukter i salater, eller som pålegg”.
Meningsmåling om bønner
Formuleringene er valgt etter grundige analyser. Ordene er veid på gramvekt. Kostrådene skal lokke oss bort fra kjøtt og mettet fett, men helst uten å provosere.
Nylig fikk jeg innsyn i to Opinion-rapporter som kaster lys over Helsedirektoratets innsiktsarbeid og vei frem til dagens finslipte bønnetekster.
Den ene er en spørreundersøkelse, den andre en rapport fra flere fokusgrupper.
Rapportene viser at Helsedirektoratet allerede i fjor vår testet befolkningens apetitt på bønner og linser.
2500 nordmenn - og et tilleggsutvalg på 315 bønder - ble stilt ulike spørsmål, som for eksempel «Jeg er villig til å spise mer belgvekster av hensyn til klima».
At fire av ti nordmenn oppgir å få mer lyst på linser når de tenker på klima, skapte sikkert en viss optimisme i Helsedirektoratet.
I fjor høst testet de derfor ut et fremoverlent forslag til nytt kostråd om protein, et såkalt «Samlende råd», med et knippe utvalgte fokusgrupper:
«Velg fisk, bønner eller linser til middag flest dager i uka. Hvis du spiser kjøtt, velg heller kylling enn svin og storfe».
Men i fokusgruppene var stemningen mildt sagt lunken, om vi skal tro Opinions rapport:
“Jeg synes også denne er utrolig belærende”, svarte en kvinne.
“Alt jeg leser, er: Dra all glede ut av matlaging. Beklager, men det er det jeg hører”, lød i det i fokusgruppen “Menn 30-44 år”.
River grunnen under hverdagen
Rådet om å spise mindre kjøtt “skaper usikkerhet og motstand blant flere”, skriver Opinion, og legger til: “bønner og linser oppleves som “noe for veggiser” eller som en siderett. De fleste skjønner ikke hvordan det kan være en middag”.
I en oppsummering er beskjeden enda tydeligere formulert:
«Å anbefale fisk, linser og bønner til middag flest dager i uka er nærmest en sjokkmelding for mottakerne. De fleste sliter med å spise fisk til middag så ofte som 1 dag i uka, og de færreste har erfaringer med å bruke linser og bønner som annet enn tilbehør. Rådet river nærmest grunnen under hverdagen”.
“Bommer helt”
Som om ikke den oppsummeringen var nok: På enda en plansje forklarer Opinion hvilken oppgave Helsedirektoratet har foran seg, om de ønsker at folk flest nå skal bytte ut kjøttdeigen til fordel for linser og bønner, ingredienser som folk “knapt vet hva er”:
“Spis fisk, bønner og linser til middag flest dager i uka: Første del av rådet bommer helt. Folk er allerede oppgitt mht. fisk. Enda verre blir det med anbefalingen om linser og bønner, som man knapt vet hva er og ikke aner hvordan man skal bruke. Folk skjønner ikke at dette er et samleråd om proteiner. Hvis du spiser kjøtt, velg heller kylling enn svin og storfe: ‘Hvis’ oppfattes fordømmende – Hdir vil åpenbart ikke at folk spiser kjøtt, ref. første del av rådet. Mange kjenner ikke begrunnelsen for rådet om kjøtt. Det hele blir forvirrende.”
Trist lesing for ivrige byråkrater der altså.
Men Opinion-rapporten illustrerer godt hvorfor matindustrien så helhjertet slutter opp om Helsedirektoratets voldsomme entusiasme for vegetarmat.
Det er nemlig vanskelig å se for seg at vanlige norske familier skal bytte ut kjøttdeig og pølser med rene bønner og linser.
Dersom kjøttet skal ut, er det like gjerne (ultra)prosessert mat som kaprer nye markedsandeler og middagstallerkener.
Kanskje er dette en av hovedårsakene til byråkratenes standhaftige vegring mot å fraråde bearbeidet ferdigmat: Uten prosessindustrien på laget blir det enda vanskeligere å få folk til å spise vegetarisk.
Frem med ferdigrettene
I Helsedirektoratets høringsrunde om kostrådene skriver matgiganten Nestlé både ærlig og åpent om nettopp dette.
De mener rådet om proteinkilder, der vi altså anbefales å spise linser og bønner oftere enn rødt kjøtt, bør fremme salg av industriens grønne ferdigmat:
“Vi foreslår å utvide rådet til også å omfatte plantebaserte ferdigretter f.eks. "Det finnes også plantebaserte ferdigretter til middag som enkelt kan erstatte kjøtt på tallerkenen".
Vi mener at her bør det legges til en setning om plantebaserte ferdigretter/vegetariske ferdigretter/middagsretter med f.eks. soyaprotein, og trygge forbruker på at det er produkter som med fordel kan inngå i et mer plantebasert kosthold, da det er med på a øke inntaket av belgvekster. For mange kan plantebaserte ferdigretter gjøre overgangen lettere til et mer plantebasert kosthold”.
Også Mills står i sitt høringssvar klar til å hjelpe forbrukerne med spiseklare belgvekster:
“Rådet anbefaler økt inntak av bønner og linser. Flere forbrukere har liten kunnskap om hvordan de skal tilberede bønner og linser. Under praktisk informasjon kan det vises til at det finnes flere spiseklare produkter tilgjengelig i markedet som kan være til god hjelp for å øke inntaket”, skriver Mills.
For mer om hvorfor matindustrien heier på kostrådene, les også:
Margarin i fokus
Helsedirektoratets tidligere Mills-direktør, Linda Granlund, fikk også testet et annet utkast til «Samlende råd» i fokusgruppene, nemlig: “Ha margarin heller enn smør på brødskiva, og stek mat i planteolje”.
Diskusjonen om dette utkastet viser at skepsisen til både margarin og planteoljer har nådd helt inn i Helsedirektoratets fokusgrupper:
“Andre nekter å bruke margarin, fordi smør er best på smak, eller fordi margarin er et sterkt bearbeidet og dermed usunt produkt. Enkelte av de som er veldig glad i smør bruker også smør til steking av mat. Det er i størst grad disse som er opptatt av debatten om smør vs. margarin og som er negative til å kjøpe produkter med redusert fettinnhold. Noen kaller rådet for «useriøst og tullete». Råd som krasjer med folks oppfatninger er med på å skape skepsis til kostrådene”, skriver Opinion.
Byrået oppsummerer synet på dette ikke fullt så samlende rådet slik:
“Å anbefale margarin heller enn smør på brødskiva tråkker inn i debatten om (ultra-) prosessering. Koblet med manglende forståelse for at man bør redusere inntaket av mettet fett fra meieriprodukter, blir dette et merkelig råd. Ikke alle i utvalget har fått med seg diskusjonen om ultraprosesserte matvarer etter lanseringen av NNR, men de fleste har en oppfatning om at naturlige råvarer som smør er bedre enn industriproduserte produkter som margarin. Planteoljer er innarbeidet på mange kjøkken og nyter fordel av at det ikke er et blandingsprodukt”.
Eget råd for matfett?
“Margarin på brødskiva” ble ikke tatt med blant de seks rådene/overskriftene i kostrådene som ble sendt på høring i vår.
I stedet er formuleringene “Bruk planteoljer i matlaging” og “Velg planteoljer med umettet fett og myk margarin laget av disse fremfor smør…” skrevet inn i ingress og brødtekst under råd nummer én, “Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede”.
“Bruk myk margarin på brødskiva” er gjemt helt nede i rådets del for “Praktisk informasjon”.
Dette faller naturligvis Mills tungt for brystet. Margarinprodusenten argumenterer i sitt høringssvar sterkt for et eget kostråd om matfett, slik det er i de gamle rådene.
“En av de store kostutfordringene i norsk kosthold er nettopp et for høyt inntak av mettet fett”, skriver Mills.
“Norge er en brødspisende nasjon. Det bør i nye kostråd komme tydeligere frem samsvar mellom råd 3, som anbefaler å spise grovt brød, og matfett på brødskiver. Omsetningsvolumer viser at vi bruker ca. 50 prosent av vårt matfett på brødskiver. Siden matfett til brødskiver utgjør halvparten av matfett som blir spist, og at matfett til brødskiver er faktisk mengde matfett spist, bør dette fremheves i utvidet tekst. Vi foreslår følgende: Bruk planteoljer og flytende margarin i matlaging og myke margariner på brødskiver”.
Mmmmindre Mills?
Etter å ha sett de mange og nære båndene mellom Mills og norske ernæringsforskere og byråkrati, og ikke minst tekstforslaget som ble testet på fokusgruppene i høst, er det positivt at margarinprodusentens næringsinteresser likevel ikke fremmes så direkte og høylytt i Helsedirektoratets seneste utkast til nye kostråd.
Og selv om Linda Granlund og kjernen i det norske ernæringsmiljøet fortsatt står fast på advarslene mot mettet fett i kosten, ikke minst fra kjøtt og meieriprodukter, vokser presset mot fettrådene fra stadig flere kanter.
Faglig tvil om fettråd
Nylig trykket avisen New York Times artikkelen “Are Low-Fat Dairy Products Really Healthier?”.
Selv i Helsedirektoratets egne fokusgrupper tyter skepsisen frem. For også fagfolk som leger, tannleger, sykepleiere og mat- og helselærere ble invitert til å gi innspill til kostrådsarbeidet i fjor høst.
“Flere fagpersoner er uenig i at mindre melkefett gir helsegevinst”, oppsummerte Opinion fra diskusjonen om rådet om å velge magre meieriprodukter.
“Hovedproblemet er at jeg ikke forstår og stoler på kunnskapsgrunnlaget. Tror denne anbefalingen svekker tilliten til kostrådene”, sa en fastlege i panelet.
Og når Helsedirektoratet i sin meningsmåling spør befolkningen om hvilke kostråd de faktisk prøver å følge, kommer valg av magre meieri- og kjøttprodukter nederst på listen (det å unngå sukker kommer på topp, foran vann som tørstedrikk).
Da er det ikke overraskende at salget av helmelk igjen går oppover.
Etter mer enn 50 år med offentlige advarsler mot naturlig fett i melk og kjøtt, kjemper altså Granlund og Helsedirektoratet (og Mills) i en stadig brattere motbakke.
Å få folk til å bytte ut røde melkekartonger med de blå var altså vanskelig nok.
Om vi skal tro Helsedirektoratets egne fokusgrupper, vil en storstilet omlegging til belgvekster kreve noe ganske annet.
Vel bekomme!
Helsedirektoratets store meningsmåling har flere interessante funn som fortjener litt omtale. Detaljene om hva folk flest - og bøndene - svarte om kostrådene og hva de mener om temaer som bærekraft, klima og rødt kjøtt, blir tema i neste nyhetsbrev denne ferien. Inntil videre: Riktig god sommer! LMS
