På tide med sensur i kostholdsdebatten?

Økende skepsis til ultraprosessert mat gjør NHO bekymret for folkehelsen. Nå ber de helseministeren vurdere å "føre tilsyn med påstander om kosthold som fremsettes fra aktører i sosiale medier".

Bransjeforeningen NHO Mat og Drikke starter det nye året med et varsku for folkehelsen:

Stadig flere er nemlig skeptiske til ultraprosessert mat.

Tilliten til kostrådene er dessuten på vei ned.

I et notat til “Helse- og omsorgsministerens næringslivsgruppe på kostholdsområdet”, datert 2. januar 2025, er avsnittene fylt med bekymring:

“Det kan synes som at begrepet ultraprosessert mat har festet seg i ulike deler av befolkningen, og at det er økende antall som vurderer at helsemyndighetenes kostråd ikke er den viktigste rettesnoren for sunne valg”, skriver NHO-forbundet.

Bittert for industrien

For matindustrien er det spesielt leit at de etter mange år med industriell reformulering av matvarer i tråd med Helsedirektoratrets mål i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold likevel får sine varer stemplet som simpel, ultraprosessert mat.

“En rekke mat- og drikkevarer er reformulerte for å bidra til redusert inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett i tråd med intensjonsavtalens målsetninger. Det er særlig utfordrende at disse produktene i stor grad kategoriseres som ultraprosesserte matvarer i samfunnsdebatten, og følgelig er varer som en økende andel forbrukere ønsker å unngå”.

Bransjeforeningen har flere grunner til bekymring: “Mat- og drikkeprodusentene har også fått økende antall forbrukerhenvendelser med spørsmål om hvorvidt ulike matvarer som serveres i barnehage og SFO er ultraprosesserte og dermed bør unngås”.

Ber om barnehagehjelp

NHO Mat og Drikke håper derfor helsemyndighetene kan komme mer på banen for å redde industrimaten i barnehagene:

“Dialog med enkelte styrere i barnehager tyder på at barnehagen har behov for økt veiledning fra helsemyndighetene om hvordan et sunt kosthold i barnehagen kan settes sammen. (…) Barnehagestyrere forteller at foreldre har uttalte forventninger om, og argumenterer for, at det skal gjøres justeringer i hva slags mat som serveres, uten at disse endringene nødvendigvis er i tråd med kostrådene”.

Men mest av alt ønsker NHO at myndighetene får “samfunnsdebatten” på rett spor.

“Resultatene som er lagt frem den senere tid gir grunn til stigende bekymring for hvordan samfunnsdebatten påvirker folkehelsearbeidet negativt, og tilsier at det er behov for ytterligere innsats fra helsemyndighetenes side for at kunnskap, kjennskap og tillit til kostrådene skal opprettholdes på et høyt nivå, og for å gi tilsvar i samfunnsdebatten. I innspillet til statsbudsjettet for 2025 tok NHO Mat og Drikke derfor blant annet opp at bevilgningene til kommunikasjonstiltak på kostholdsområdet må økes betraktelig”.

På tide med tilsyn?

Kanskje er det heller ikke tilstrekkelig med mer reklamer fra Helsedirektoratet og direktør Linda Granlund i studio for å stagge folkets stigende skepsis til ferdigmat. NHO Mat og Drikke lufter derfor tanken om at staten bør “føre tilsyn med påstander om kosthold som fremsettes fra aktører i sosiale medier”:

“Det kan videre være behov for å drøfte om andre myndighetsaktører enn Helsedirektoratet og Mattilsynet også kan involveres for å føre tilsyn med påstander om kosthold som fremsettes fra aktører i sosiale medier. Et eksempel kan være Forbrukertilsynet, som har utarbeidet ulike veiledere og retningslinjer for markedsføring i sosiale medier, eksempelvis ved fremsetting av bærekraftpåstander, omtale av kosmetiske behandlinger og produkter”.

Jeg er usikker på om dette lille nyhetsbrevet vil falle inn under NHOs foreslåtte tilsynsregime.

Men jeg vil nødig utfordre skjebnen bare noen dager inn i det nye året.

Derfor skal jeg ikke våge påstanden om at ultraprosessert mat kan være en viktig del av forklaringen på den moderne fedmeepidemien, som noen forskere er kommet i skade for å hevde.

I stedet noterer vi bare hvor forbausende fornøyd bransjeforeningen for selskaper som Orkla, Coca-Cola, PepsiCo, Hennig-Olsen Is, Nestlé, Mills og Mondelez er med de norske kostrådene - og forskningen som legges - og ikke legges - til grunn.

Det er tydeligvis best for matindustrien at vi spiser mindre mettet fett og mer planteoljer fra Mills, velger mer plantebaserte ferdigretter og mindre kjøtt - og at vi bryr oss katten om maten er ferdig tygd og blandet på fabrikk eller ikke.

At folk spiser mer naturlige råvarer tilberedt på eget kjøkken er nok heller dårlig forretning for NHO Mat og Drikkes medlemmer.

Da smaker det naturligvis godt med statlig tilsyn mot kritiske påstander om både kostråd og ferdigmat på sosiale medier.

Vel bekomme!

Siden dette nyhetsbrevet har fått mange nye abonnenter det siste året (tusen takk til alle!), kan jeg anbefale en tidligere gjennomgang av hvorfor både kostråd og bærekraftsmål faller i så god jord hos matindustrien:

PS: NHO-notatet ble tilsendt av en vennlig leser. Jeg har dessverre ikke funnet en lenke til dokumentet, men deler notatet i bildeformat her: