Søte forbindelser
Et forskernettverk med tette bånd til matindustrien har fått stor innflytelse over kostrådene som gis til Europas 60 millioner diabetikere. Står de i veien for bedre svar på diabetesepidemien?
Kjære leser!
Nyhetsbrevet har fått uventet mye oppmerksomhet hittil i 2024, med kronikkplass i Aftenposten og en smått nervøs opptreden i Dagsnytt 18. Takk for hyggelige tilbakemeldinger og stadige tips. Dette er og blir et fritidsprosjekt - det kan altså gå lenge mellom hver gang jeg får tid til å skrive. Men nå er det vinterferie, så la oss gripe anledningen til å gjøre et lite dypdykk i diabetesforskningens forunderlige verden…
De beste vinterhilsener fra Lars Magne Sunnanå, Norefjell
PS: Er du ikke abonnent? Gjør som nesten 400(!) andre hyggelige lesere og bli med helt gratis, du også!
Den idylliske byen Stresa ved innsjøen Lago Maggiore nord for Milano fikk sine 15 minutter i rampelyset i 1958.
Da møttes ledere fra EF her for å meisle ut en felles europeisk landbrukspolitikk.
I juni 2013 var ernæring igjen på dagsordenen i Stresa.
Denne gangen var det en samling av verdensledende forskere som kom til byen med utsikt til de italiensk-sveitsiske alpene.
Blant de fremmøtte: En stor kontingent av ernæringsforskere fra Toronto i Canada, ledet an av den britisk-fødte professoren David Jenkins. Han er kjent som opphavsmann til konseptet glykemisk indeks, en skala som sier noe om hvor raskt en matvare påvirker blodsukkeret.
Her er også en kjent amerikaner: Harvard-professor Walter C. Willett. Av mange er han regnet som den moderne ernæringsforskningens far, med tusenvis av epidemiologiske studier på samvittigheten.
Fra Norden er den danske professoren Arne Astrup og Inger Björck fra Universitetet i Lund til stede.
Til forsvar for karbohydratene
Om vi skal tolke referatene som er skrevet fra møtet under alpene, er det en økende grad av “negativ publisitet” om karbohydrater som har samlet dette akademiske stjernelaget i vakre Piemonte.
Nå vil de hjelpe vitenskapen, myndigheter og befolkning med en real oppklaring om karbohydratenes effekt på helsen. På sikt er målet å “harmonisere dialogen om karbohydrater innen akademia, industrien og offentlige organer”.
Med andre ord: Forskerne er samlet for å ta karbohydrater i forsvar. For å stagge eksplosjonen i overvekt, diabetes og andre livsstilssykdommer, handler det nemlig ikke om å spise mindre karbohydrater, men bedre karbohydrater, mener de.
Under samlingen blir ekspertene enige om å danne en ny forening - the International Carbohydrate Quality Consortium, ICQC.
At forskere finner sammen i faglige foreninger på denne måten, er ikke enestående.
Supported by…
Men er det likevel noe som skurrer?
Det er nemlig ikke bare akademiske interesser på toppmøtet i det italienske høylandet.
Hvem andre er med på laget?
Vi trenger ikke lete veldig lenge etter svaret: I karbohydrat-konsortiets første vitenskapelige publisering, en såkalt konsensusartikkel fra 2015, er Stresa-samlingens sponsorer listet opp i tur og orden:
“The Glycemic Index, Glycemic Load and Glycemic Response: an International Scientific Consensus Summit” was supported by: Mondelez International, Barilla G&R F.lli, Ferrero, Rigoni di Asiago, Agrico, Ingredion Incorporated, General Mills, Beneo Institute, Glycemic Index Foundation, Glycemic Index Laboratories, Kellogg Europe, SUGiRS (Sydney University Glycemic Index Research Service), Enervit, Meal Garden”.
Du leste riktig: Dette A-laget innen karbohydratforskning lot seg samle i Italia finansiert av storprodusenter av sjokolade, pasta, syltetøy, frokostblandinger og deres leverandører av avanserte ingredienser til ultraprosessert matproduksjon.
Og hvor kom egentlig initiativet til samlingen fra?
“Organized by the Nutrition Foundation of Italy and Oldways”, heter det i programmet.
The Nutrition Foundation of Italy? Det er en interesseorganisasjon for matindustri i Italia. På listen over 18 medlemmer finner vi selskaper som Barilla, Coca-Cola, Ferrero, McDonalds, og Heineken.
Pasta, brus, sjokolade, pommes frites og øl. Karbohydrater i alle sine smakfulle kombinasjoner.
Stiftelsens direktør, Andrea Poli, er medforfatter på flere av karbohydratkonsortiets vitenskapelige artikler.
Den andre arrangøren, Oldways? Det er en amerikansk non-profit-organisasjon som etter eget sigende vil fremme sunn tradisjonsmat, men som likefullt mottar støtte fra en rekke produsenter av snacks og godteri. Tilstede i Italia og medlem av ICQC er organisasjonens leder, amerikanske Sara Baer-Sinnott.
Canadiske oppdragsforskere
Konsortiet har også fått støtte fra virksomheter i kretsen til David Jenkins og hans canadiske ernæringskolleger. Blant sponsorene er GI Labs, et selskap der Jenkins kone er partner.
Dette selskapet, som nå går under navnet Inquis, utfører oppdragsforskning for matindustrien. «We can even assist with manuscript preparation and publication when desired», skriver de på sine hjemmesider.
Der viser de også frem både Pepsi-Co og sjokoladegiganten Mondelez som profilerte kunder på forsiden.
Inquis direktør Thomas Wolever var med på møtet i Italia i 2013. Det var også David Jenkins kone, Alexandra Jenkins.
Torontos glykemiske musketerer
For den som vil studere båndene mellom næringsinteresser, forskning og kostholdsråd, er denne canadiske delegasjonen til International Carbohydrate Quality Consortium et interessant utgangspunkt.
Men det er, for å si det forsiktig, en litt krevende øvelse å beskrive det fulle omfanget av canadiernes engasjement med matindustrien.
For å gjøre det enkelt, har jeg derfor bare kopiert de relevante avsnittene om interessekonflikter fra karbohydratkonsortiets konsensusartikkel i 2015, for tre av de minst fem deltagende canadierne.
Listen gir inntrykk av et forskerkollegium som nærmest løper etter matindustriens penger.
Uten å skjemmes.
— Jeg har masser av interessekonflikter. (…) ser dere noen som ikke er på listen, gi meg beskjed, så tar jeg kontakt og får dem lagt til senere, sa David Jenkins under et forbausende YouTube-publisert foredrag i 2015.
1. David Jenkins:
Så la oss begynne med den prisbelønte Jenkins og hans egenrapporterte interessekonflikter. Noen vil mene at lederen for International Carbohydrate Quality Consortium har sydd seg rimelig godt opp allerede, selv om han altså ønsker seg flere kommersielle sponsorer:
Og listen fortsetter:
2. Cyril Kendall:
Jenkins har i mer enn to tiår samarbeidet tett med sin Toronto-kollega professor Cyril Kendall, et navn vi skal komme mer tilbake til senere.
Også han bør ha til salt i grøten:
3. John L. Sievenpiper:
Grundige lesere begynner sikkert å skjønne tegningen nå, men hold ut! Toronto-universitetets John L. Sievenpiper er en viden sitert forsker på kosthold og diabetes. Her er hva han har å by på:
Oppsummering hittil
La oss oppsummere hva vi hittil har brakt på det rene:
En interesseorganisasjon for Italias matindustri er med på å organisere dannelsen av et internasjonalt forskerkonsortium som skal kjempe de gode karbohydratenes sak. Den første samlingen er finansiert av blant andre Freia-eier Mondelez og Kinder-sjokoladeprodusenten Ferrero.
En rekke medlemmer av konsortiet, International Carbohydrate Quality Consortium, oppgir tallrike koblinger til matindustrien. Selskaper som Coca-Cola og Mondelez har dermed støttet både enkeltindivider og organisasjonene som utgjør ICQC.
Og for ordens skyld: ICQC drives videre den dag i dag. De møtes omtrent annethvert år, gjerne i varme strøk: I Roma, Palinuro (Campania, Italia), Toronto og senest i Catania på Sicilia høsten 2023.
Viktig studiegruppe
Det er likevel ikke bare i regi av Italias pasta- og sjokoladeprodusenter at disse ernæringsekspertene møtes.
Medlemmene av the International Carbohydrate Quality Consortium spiller nemlig også sentrale roller i Europas diabetesforskning.
Det skjer gjennom den prestisjetunge Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG), som er ernærings- og kostholdsgruppen i den toneangivende organisasjonen European Association for the Study of Diabetes (EASD).
EASDs årsmøter samler oppunder 20.000 deltagere og er blant de største diabeteskonferansene i verden.
Får norsk støtte
Medlemmer av DNSG skriver dessuten diabetesorganisasjonens kostholdsråd, senest publisert i april 2023 i EASDs tidsskrift Diabetologia, et arbeid som får økonomisk støtte fra Diabetesforbundet i Norge. Mer om disse rådene senere.
I juni i fjor møttes DNSG-forskerne i den kroatiske feriebyen Pula for å diskutere det siste innen diabetes og ernæring.
“We hope you will have a nice time on the south of Istrian peninsula”, skrev komiteformann Cyril Kendall i programmet som ble sendt ut før seansen.
Ja, du har sett nettopp sett det navnet: Cyril Kendall, den canadiske forskeren med koblinger både til Coca-Cola og Pepsi, er altså formann for den europeiske studiegruppen som utgir kostrådsanbefalinger for sukkersyke, finansiert av norske diabetikere.
Og i DNSG-styret har han følge av sin nære kollega Sievenpiper, som oppgir støtte fra blant andre Dr. Pepper Snapple og Canadian Sugar Institute.
Det er i det hele tatt en betydelig grad av overlapp mellom International Carbohydrate Quality Consortium og Diabetes and Nutrition Study Group, både blant medlemmer og i styrende organer. (I 2015 ble ICQC-møtet og DNSG-samlingen lagt kant-i-kant 9-12. juni i Toronto, under ledelse av Sievenpiper og Kendall).
Sukker, nøtter, iskrem og insulin
Man skulle tro at kampen mot diabetes, vår tids virkelige folkesykdom, påkalte en viss respekt for oppgaven og forskerstandens uavhengighet. Sykdommen koster anslagsvis 6-7 millioner liv i året, den reduserer livskvaliteten til utallige millioner.
Men alvoret er tydeligvis ikke større enn at verdensledende forskere reiser til Kroatia og Adriaterhavet vel vitende om at møtet deres er sponset av The Sugar Association og Calorie Control Council, en interesseorganisasjon for den amerikanske matindustrien, ifølge sponsoroversikten i symposiets vitenskapelige program-hefte.
Det er flere interessante sponsorer på listen:
General Mills er selskapet bak diabetesvennlig helsekost som Häagen-Dazs-iskrem og Norges fredagsfavoritt Old el Paso.
Toronto 3D Knowledge Synthesis & Clinical Trials Foundation er Sievenpipers hjertebarn.
Physicians Committee for Responsible Medicine er en amerikansk kampanjeorganisasjon for vegetariske/veganske dietter, der DNSG-viseformann Hana Kahleova er direktør.
Legg også merke til nøttebransjen, på sponsorlisten representert ved Almond Board of California og International Nut & Dried Fruit Council.
Følg nøttepengene
Ganske mange av karbohydrat- og diabetes-forskerne er på et eller annet vis koblet til nøtteindustrien.
Fremst blant disse er Jordi Salas-Salvadó, også han et navn fra International Carbohydrate Quality Consortium, og samtidig også styremedlem i DNSG - og formann i International Nut & Dried Fruit Councils World Forum for Nutrition Research and Dissemination, et styre som deler ut og følger opp deler av nøttebransjens finansiering av forskning.
Det får muligens bli mat for en senere artikkel å skrive hvordan nøttenindustrien - med hjelp fra Salas-Salvadó og andre, har finansiert en regelrett masseproduksjon av studier som viser positive helseeffekter av nøtter. Men et typisk eksempel - som er signert både Salas-Salvadó, og ICQC-trekløveret Jenkins, Sievenpiper, Kendall (som alle har fått nøttepenger), er denne, fra februar i fjor: Nuts in the Prevention and Management of Type 2 Diabetes.
Ivrer for plantekost
Nøtter, karbohydrater, diabetes.
Fellesnevnerne er mange mellom forskerne som er nevnt i denne artikkelen.
La oss se på enda en felles interesse: Et ofte intenst engasjement for at vi som samfunn skal bytte om til plantebaserte dietter.
Karbohydrater kommer fra planteriket. Om om vi skulle komme til å spise mindre karbohydratrik kost, vil som regel mer av maten måtte komme fra dyr.
Det ser ut til å være et skrekkscenario for flere av disse forskerne:
David Jenkins skal etter sigende ha blitt vegetarianer etter at hans mor forsøkte å servere ham kjæledyr-kyllingen til middag da han var 13. Han har i en årrekke agitert for et plantebasert kosthold, både av hensyn til dyrene, helsen og planeten, som i det nevnte foredraget på Youtube fra 2015.
Allerede i år 2000 skrev Jenkins og Cyril Kendall en artikkel der de argumenterte for at menneskeheten burde gå tilbake til en “Edens-hage-diett”:
“Now, in the high-saturated fat, low-fibre supermarket age, this may be a disadvantage and predisposes consumers to high serum cholesterol and increased risk of cardiovascular disease. We believe part of the solution is a return to the plant-based ‘Garden of Eden’ diet”.
John Sievenpiper startet nylig en kronerulling for å redde en studie med formål å få byttet ut ku-melken i USAs offentlige matprogrammer med “melk” fra soya:
Også Harvard-professor og ICQC-medformann Walter C. Willett er kjent som en plantekostens mann. Blant annet som leder for Gunhild Stordalens EAT-Lancet-kommisjon.
Krevde kansellering av kritisk forskning
Willett, Jenkins og Sievenpiper har sammen gått til unormalt aggressive skritt for å forsvare påstandene om at rødt kjøtt er helseskadelig.
Som da det anerkjente tidsskriftet Annals of Internal Medicine i 2019 publiserte en serie artikler som dokumenterte at bevisgrunnlaget for at rødt kjøtt er helseskadelig er “svakt eller veldig svakt”.
De tre var da med på å signere et oppsiktsvekkende brev som krevde av forskningsartiklene ble trukket før publisering.
(Deres påfølgende svertekampanje mot kjøtt-artiklene og forskerne som sto bak har også spilt inn i debatten om de norske kostrådene, se min artikkel fra 31. desember: Forskningen som forsvant).
Forskning med skylapper?
Hvor mye av denne ideologien skinner gjennom i kostrådene som nå gis til Europas og Norges diabetikere?
I fjor publiserte Diabetes and Nutrition Study Group omsider sin etterlengtede artikkel, etter å ha satt 20 forskere i sving med å lage nye kostholdsråd de seneste årene.
Fem av disse 20 forskerne er medlemmer i International Carbohydrate Quality Consortium: John Sievenpiper, Cyril Kendall, Jordi Salas-Salvadó, svenske Ulf Riserus og norske Anne-Marie Aas.
Aas dukker for første gang opp i karbohydrat-klubbens programmer under møtet i Roma i 2017 - og ser ut til å ha blitt medlem i ICQC etter dette. Hun er blant de mest sentrale forskerne på ernæring og diabetes i Norge - og er også førsteforfatter for DNSGs nye kostrådsanbefaling.
Kostrådsanbefalingens konklusjoner slo ikke akkurat ned som en bombe, gitt forskernes bakgrunn og overbevisninger:
– Vi anbefaler plantebasert mat, grønnsaker, frukt og bær, belgvekster, fullkornsprodukter, nøtter og frø, sa Aas til avisen Dagens Medisin etter en presentasjon av funnene i 2022.
Her er en annen tydelig beskjed fra ekspertisen:
Et “bredt utvalg” av karbohydrater er greit.
Lavkarbodietter, derimot, er ikke greit:
I grunnen er denne anbefalingen ganske pussig.
Et godt stykke inn i forrige århundre var det nemlig godt kjent at diabetikere ikke burde lesse innpå med karbohydrater. Frem til insulin-hormonet ble “funnet opp” i Toronto for litt mer enn 100 år siden, var en animalsk diett et åpenbart valg for pasienter med sukkersyke.
Denne historien er godt dokumentert i vitenskapsjournalist Gary Taubes bok “Rethinking Diabetes”, som kom ut i januar.
Ifølge Taubes ble ernæringsekspertene etter oppdagelsen av insulin stadig mer opptatt av å unngå fett i kosten og heller matche karbohydratinntaket til insulin-injeksjonene - enn å tro at folk var i stand til å endre kostholdet for å unngå de utallige skadevirkningene av et ukontrollert blodsukker over tid.
Det er en konklusjon som må ha passet både matvare- og legemiddelindustrien godt: Fortsett med å spise karbohydrater - og med å kjøpe insulin for å regulere utslagene i blodsukkeret.
Hvorfor frarådes lavkarbo?
Men finnes det en alternativ hypotese om hva som kan være gunstig for diabetikere?
Mens Aas og de industri-støttede ekspertene fra International Carbohydrate Quality Consortium advarer mot lavkarbodietter, kommer det stadig mer overbevisende forskningsresultater fra andre miljøer - som gir sine pasienter nøyaktig den maten DNSG fraråder.
Å spise langt mindre karbohydrater kan for mange pasienter bety både bedre helse, lavere medisinbruk og færre sprøyter med insulin.
Det vises for eksempel i denne publiserte studien fra selskapet Virta, som tilbyr digital oppfølging av diabetes-syke, basert på en såkalt ketogen lavkarbodiett:
The “group sustained long-term beneficial effects on multiple clinical markers of diabetes and cardiometabolic health at 2 years while utilizing less medication. The intervention was also effective in the resolution of diabetes and visceral obesity with no adverse effect on bone health”, skrev forskerne i Virta i 2019.
Vår tids største utfordring
50 år etter innføringen av moderne kostråd, er en halv milliard mennesker rammet av diabetes i verden. Mange har også sykelig overvekt og andre tunge helseplager.
Om utviklingen fortsetter, vil flere hundre millioner nye mennesker blir syke i tiårene vi har foran oss.
Det er nesten vanskelig å tenke seg områder innen forskningen som kan ha større betydning for helse og livskvalitet for millioner av mennesker enn nettopp dette.
Samtidig lar altså mange av våre fremste eksperter seg sponse opp og ned av industrier som tilsynelatende har mye å tjene på at den dystre utviklingen fortsetter.
Da må det være lov å spørre:
Hvor sikre kan vi være på at industriell påvirkning og ideologiske overbevisninger ikke hindrer oss i å finne bedre svar for de sukkersyke?
Vel bekomme!
