Kjøtt vs. bønner: Meningsmålingen
Kostrådet om rødt kjøtt får den laveste oppslutningen i Helsedirektoratets egen meningsmåling. Bare et nytt råd om å spise mer bønner scorer dårligere i undersøkelsen.
I forrige uke så vi hvordan det gikk da Helsedirektoratet testet kostrådsforslaget «Velg fisk, bønner eller linser til middag flest dager i uka. Hvis du spiser kjøtt, velg heller kylling enn svin og storfe» i diverse fokusgrupper.
Responsen var ikke overveldende:
«Å anbefale fisk, linser og bønner til middag flest dager i uka er nærmest en sjokkmelding for mottakerne. De fleste sliter med å spise fisk til middag så ofte som 1 dag i uka, og de færreste har erfaringer med å bruke linser og bønner som annet enn tilbehør. Rådet river nærmest grunnen under hverdagen”, skrev analysebyrået Opinion i en oppsummering.
Denne gangen ser vi på meningsmålingen Helsedirektoratet fikk utført i det samme innsiktsarbeidet for nye kostråd.
Halvveis offentlige rapporter
Målingen ble gjennomført i fjor sommer, men er ikke publisert offentlig tidligere. Helsedirektoratet har i følge postlistene gitt innsyn i Opinion-rapportene til interessenter som Tine og Animalia, men underlig nok insistert på at rapportene “ikke skal deles utover egen virksomhet”.
Jeg fikk samme beskjed da jeg ble innvilget innsyn. Men siden “min virksomhet” er å skrive nyhetsbrev på fritiden, må det vel være greit for meg å dele dokumentene her. (Dersom delingen mislykkes, send e-post til larsms81@icloud.com)
Meningsmålingen Kjennskap og holdninger til kostrådene i befolkningen viser at Helsedirektoratets fanesak i de kommende kostrådene - at vi skal bytte ut biff med bønner og linser - også er formaningen som møter størst skepsis i befolkningen.
Som Opinion oppsummerer:
Helsebyråkratene har med andre ord en real oppgave foran seg om de ønsker å overbevise folk flest om at importerte bønner, linser og kikerter bør erstatte norskprodusert kjøtt - slik at norske gårdsbruk kan legges ned for å redusere metanutslipp i distrikts-Norge.
Meningsmålinger som denne gir gjerne dekning og argumenter for ulike standpunkter.
Nyhetsbrevets våkne lesere vil sikkert finne sine egne favorittplansjer.
Her er åtte av mine observasjoner:
1. Helsedirektoratet bestilte en egen kartlegging av bøndenes holdninger
Kjenn din fiende? Direktoratet har tydeligvis ønsket å kartlegge bøndenes synspunkter. Ikke veldig overraskende: Bare én av ti bønder svarer “spise mindre rødt kjøtt” når de skal beskrive “bærekraft”.
2. Helse og klima er spørsmålet, bønner er svaret…
Spørsmålene som stilles viser hvor viktige belgvekster er blitt for Helsedirektoratet i de nye kostrådene.
Enten det er klima eller helse som er spørsmålet, legges det opp til at svaret skal være mindre kjøtt og mer bønner.
Når “hensyn til helse/klima” inngår i spørsmålet, er tydeligvis halve befolkningen villig til å spise mindre kjøtt og mer bønner. Lovende.
3. …men mange velger samtidig ikke å følge råd om kjøtt og bønner
Når spørsmålet stilles uten det forlokkende “av hensyn til helsen/klima”, svarer likevel fire av ti at de ikke forsøker å spise mindre rødt kjøtt. Bare belgvekster er mindre populært enn kjøttkutt.
4. Vi prøver å følge dagens kostråd - men noen råd er mindre populære
Dagens kostråd om å spise mindre sukker og å bruke vann som tørstedrikk har stor oppslutning. Nederst på listen finner vi rådene om fisk, kjøtt og (magre) meieriprodukter. (Nøkkelhullet er ikke et eget kostråd)
5. Klima og bærekraft = Matsvinn og kortreist mat
Mange støtter at klima og miljø tas med i kostrådene - men det nordmenn først og fremst tenker på om klima og bærekraft er ikke å spise mindre rødt kjøtt, men å velge norsk, kortreist mat og å begrense matsvinn.
6. Helse er viktigere enn klima
Helseargumentene blir tilsynelatende viktigst om folk skal overbevises til å spise mindre kjøtt. Men fire av ti ønsker ikke å legge om kostholdet.
7. Nordmenn sliter neppe med klimasamvittigheten
Bare én av ti mener de i liten grad lever klima- og miljøvennlig.
8. Sunt og usunt = Innlysende?
Den som har diskutert kostråd i middagsselskap vet godt at alle vet hva som er sunt. Det er jo opplagt.
Faktisk oppgir bare to prosent at de i liten grad vet forskjellen på sunt og usunt. Imponerende.
Man må vel omtrent til Helsedirektoratet for å finne en lignende mangel på ydmykhet og selvinnsikt.
Oppsummert: Smak, helse og klima
Direktoratets innsiktsarbeid åpenbarer flere utfordringer for ivrige helsebyråkrater:
Smak: Anbefalingene om kjøttkutt og belgvekster er til dels både upopulære og splittende. Skal kostrådene lykkes, må folk ikke bare spise mindre kjøtt, de må også spise mer fisk og mer bønner. I den virkelige verden faller forbruket av fisk. Tror vi det blir lettere å få folk til å spise linser?
Helse: Særlig fokusgruppene tyder på at folk flest er mer bekymret for ultraprosessert mat enn hva Helsedirektoratet er. Motsatt ser frykten for mettet fett ut til å være mindre i befolkningen enn i direktoratet.
Klima: Byråkratenes definisjon av klima og bærekraft er ikke helt samsvarende med befolkningens idé om hva som er bærekraftig og klimavennlig. Folk flest definerer intuitivt klima, miljø og bærekraft som mer enn utslipp av metan.
Dette er noen av gapene Helsedirektoratet må navigere i et stadig mer polarisert ordskifte om kosthold, klima og helse.
Etter sommeren får vi svaret på hvordan det skal gjøres.
De nye kostrådene presenteres 15. august i Arendal, på “Bærekraftscenen”, med et virkelig spenstig panel på scenen. Fortsatt ingen bønder på invitasjonslisten, men naturligvis plass til en vegetarianer fra MDG.
Hva tenker du om Opinion-rapportene? Jeg setter alltid pris på innspill. Årets sommervær er jo som skapt for å lese om kostråd. God fornøyelse!
Regnvåt sommerhilsen fra Lars Magne
PS: Løp og kjøp Minerva
Det finnes ikke veldig mange spor etter ungdomstiden min i partiet Høyre. Men en grundig oppusset og ærverdig sofa på Høyres Hus og en overføring av penger fra salget av en DKSF-leilighet på Frogner til Stiftelsen Minervafondet rundt årtusenskiftet er da noe.
Det hele kom i stand da vi med øl i den ene hånden og røyk i den andre stanset Oslo Unge Høyres ufine kuppforsøk mot Den konservative studentforening (DKSF) i kjelleren på Chateau Neuf. En god gammeldags filibuster!
Derfor var det litt ekstra stas da bladet Minerva spurte om jeg ville bidra med en tekst til sommerens trykte utgave om bondeopprøret i Norge og Europa.
Artikkelen ser nærmere på kostrådenes historie og de lange konfliktlinjene mellom landbruk og helsebyråkrati i Norge. En klassisk kioskvelter. Finn den på Narvesen.
Minerva-arbeidet hjalp meg for øvrig frem til konklusjonen om at statlige kostråd er gått ut på dato. Deles til glede for nye lesere her:
ds.