Gunhild Stordalen er tilbake
EAT og planet-dietten gjenoppstår i høst. Her er planen.
Det er bare å feste setebeltet.
Norges fremste internasjonale politiske aktivist, Gunhild Stordalen fra Muggerud, er igjen i farten.
Seks år etter at den første EAT-Lancet-dietten ble lansert i 2019, skal EAT-organisasjonen i høst lansere seg selv og sitt plantebaserte kosthold på ny.
Igjen skal verden få høre den utopiske oppskriften på et matsystem og et kosthold som er sunt for både helsen og planeten.
Ambisjonene for nylanseringen kommer frem i en plansjepakke som ble sendt fra EAT til Utenriksdepartementet i desember - og som jeg nylig fikk innsyn i (lenke nederst i brevet).
Her spares det på ingen måte på konfekten.
“THE SCIENCE-BASED GLOBAL PLATFORM FOR FOOD SYSTEM TRANSFORMATION” er tittelen på den 34 sider lange presentasjonen.
Den andre runden av EAT-Lancet-kommisjonen “Will provide the most comprehensive scientific basis for a ’1.5 degree-aligned’ global food system”, heter det i innledningen.
Ikke bare får vi en revidert diett på bordet. EAT-kommisjonen skal fra nå av fungere “som et uavhengig IPCC for matsystemer”, basert på noe de kaller for et “Food Model Intercomparison Project”.
“The great transformation”
Ambisjonen er, for å si det mildt, en munnfull.
Men det må den kanskje være om man virkelig skal få opp opp fart og omfang på “den store transformasjonen” vi nå har foran oss: Gjennom reguleringer, politikk, finans, innovasjon, teknologi og matkunst skal det bygges koalisjoner og settes en “holistisk og inkluderende” retning mot vårt nye og transformative matsystem.
Ikke minst står dialog sentralt i arbeidet.
EATs “handlingsdialoger” skal (i en forsøksvis oversettelse) skape “Dialogrom for å utkrystallisere og teste alternativer for å drive frem transformasjon av matsystemer og katalysere meningsfull handling. De vil involvere et bredt spekter av aktører i flere nøye utformede/kuratert-for-innvirkning dialogserier om kritiske temaer”, som “næringstetthet”, “alternative proteiner”, “sirkulære gjødsel-løsninger” og bruk av “syntetisk biologi”.
Men først skal altså den nye kommisjonsrapporten og den tilhørende dietten lanseres.
Plansjepakken røper også planene for sjøsettingen av det nyreviderte, vitenskapelige kostholdet.
Kommer Obama?
Først skal det være pressekonferanse med tidsskriftet Lancet i London. Så kommer høydepunktet EAT Food Forum i Stockholm, tidlig i oktober.
Her håper Stordalen & co. å kaste internasjonal glans over prosjektet med førsteklasses innledere, såkalte “VVIP Speakers”.
Øverst på ønskelisten står USAs tidligere førstedame, Michelle Obama.
Men også Jens Stoltenberg, sentralbanksjef Christine Lagarde, mesterkokk Daniel Humm og aksjefond-kongen Larry Fink er på blokken:
Hvem som faktisk dukker opp på scenen, er uvisst.
Mer sikkert virker det at kobbelet av aktivistiske akademikere i EATs nettverk er klare til å spre det glade budskap.
Etter lanseringen legges det opp til at EATs vitenskapelige partnere, som Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Stockholm Resilience Center og universitetsmiljøer ved Harvard og Cornell skal publisere “a range of translation articles and features in scientific publications & key scientific media”. Det skal også være kjendis-influensere i sving og det planlegges et kunst-basert opplegg for å engasjere publikum.
Det skal altså godt gjøres ikke å få med seg EAT-Lancet-kommisjonens gjenoppstandelse i høst.
Jeg er likevel spent på om Stordalen-dietten tar verden med like stor storm og begeistring som ved den første lanseringen for seks år siden.
Optimismen som forsvant
I 2019 var engasjementet for klima og innovative løsninger på sitt aller høyeste.
Troen på fremtiden var sterk.
Aksjene i kjøttalternativ-selskapet Beyond Meat nådde 234,90 dollar det året. Nå er kursen litt over tre dollar.
Plantemelk-produsenten Oatly steg til 574,6 dollar i 2021, men er i skrivende stund falt til under 10 dollar aksjen.
Drømmen om alternative proteiner og syntetisk biologi risikerer å stange i en stigende skepsis mot unaturlige ingredienser og prosesserte matvarer.
Naturlig plantemat?
Hvordan EAT-Lancet 2.0-kommisjonen håndterer dette dilemmaet blir et spenningsmoment i høst.
Mannen bak den såkalte NOVA-klassifiseringen av matvarers prosesseringsgrad, brasilianske Carlos Monteiro, er denne gangen med i Stordalens kommisjon.
Det kan unektelig høres flott ut med et matfat fylt av naturlige, plantebaserte råvarer.
Men i praksis er dette et vanskelig kosthold for de fleste. Uten smakfulle ferdigretter i handlekurven, blir det fort arbeidskrevende å spise plantebasert for den jevne forbruker.
Norske studenter og akademikere fikk en forsmak på dette da Universitetet i Oslo innførte EAT-krav for sin catering i 2023. Både pizza og kaker forsvant da fra den bærekraftige menyen.
Den industrielle bearbeidelsen av planter har derfor vært en kommersiell og praktisk forutsetning for omstillingen bort fra animalske råvarer. Verdens industrielle matgiganter har da også stått i fremste rekke i kampen for et mer “bærekraftig” kosthold: Billige planteråvarer er som skapt for industrielle prosesser.
EAT-møtet i Stockholm blir for eksempel sponset av Flora Food Group.
“Flora Food Group is proving that the next generation of food is not only delicious, but it’s better for you and for the planet,” sier Gunhild Stordalen om den nederlandske margarinprodusenten i en pressemelding fra 7. mars.
I sine plansjer oppgir EAT dessuten at de har forhandlet om støtte fra selskaper som plantefettprodusenten AAK, en viktig leverandør til allverdens ferdigmatprodusenter.
Bærekraftig bærekraft?
Kanskje vil den nye rapporten ta større hensyn til at land og regioner er forskjellige når den skriver ut sitt nye, globale kosthold.
Men kostnadene ved omstilling til noe i nærheten av Gunhild Stordalens ideal-diett vil være store - ikke minst her i Norge.
Om nordmenn bare la om til å følge de nye norske kostrådene, som tillater om lag tre ganger så mye rødt kjøtt som den første EAT-Lancet-dietten legger opp til, ville det bli voldsomme konsekvenser for norsk landbruk:
“Tiltaket er beregnet å redusere antall årsverk i norsk landbruk med rundt 13 450 årsverk. Beregningen inkluderer økt sysselsetting i produksjon av frukt og grønt og sesongarbeidere knyttet til denne produksjonen”, skriver Miljødirektoratet om klimatiltaket “Forbruk i tråd med nasjonale kostråd”.
Tiltaket innebærer at “befolkningen spiser i tråd med kostrådene i 2035, og at redusert konsum av rødt kjøtt erstattes med plantebasert kost og fisk”.
Det betyr at én av tre arbeidsplasser i norsk landbruk forsvinner om vi følger kostrådene. Det samme gjelder for arealer:
“Med forutsetningene som er lagt til grunn vil tiltaket redusere behovet for jordbruksareal til 5,3 millioner dekar. Det utgjør en nedgang på 2,9 millioner dekar (35 prosent) sammenliknet med 2022. Dette er etter at økt areal til matvekster som følge av tiltaket er regnet med”.
Utopisk sjansespill
Det spørs i hvilken grad slike realiteter gjør inntrykk når Stordalens utopister skal redde både helsen og planeten i Stockholm denne høsten.
Men som dette nyhetsbrevet har forsøkt å belyse de siste årene, hefter det også betydelig usikkerhet ved både helsegevinster og klimaeffekter av en omlegging til et enda mer plantebasert kosthold.
Disse usikkerhetene får neppe mye taletid på EATs faglige forum.
Og selv om tidsånden ser ut til å ha snudd siden 2019, bør ingen undervurdere kraften i Gunhild Stordalens mobiliserende talenter.
Men vi vet også dette: Utopiske visjoner ender som regel med krav om bruk av makt og tvang for å innføre endringer som folk egentlig ikke vil ha.
Og som ingen egentlig kan ane rekkevidden av.
Uansett hvor mye vi lykkes i de nøye kuraterte dialogrommene om sirkulær gjødsel, alternative proteiner og syntetisk biologi.
Vel bekomme!
**
Lenke til plansjepakken: THE SCIENCE-BASED GLOBAL PLATFORM FOR FOOD SYSTEMS TRANSFORMATION
Mer om forskningen på rødt kjøtt og helse:
Mer om Miljødirektoratets argumenter om kosthold:
Mer om hvorfor industrien elsker kostrådene og EAT-dietten:
Galskap. Spis rødt kjøtt, i bøtter og spann, sier nå jeg. Det er det sunneste man kan stappe i seg.