Rett og galt på Instagram

Matindustrien vil ha statlig sensur og tilsyn med kritikere på sosiale medier, men betaler gladelig reklamepenger til influensere med de riktige meningene.

Snart en måned er gått siden vi ble kjent med NHO Mat og Drikkes forslag om at staten bør “føre tilsyn med påstander om kosthold som fremsettes fra aktører i sosiale medier”.

Det er særlig økende skepsis til ultraprosessert mat som fikk matindustrien til å rope sitt rørende varsku på vegne av folkehelsen.

Torsdag 30. januar boblet NHOs engasjement til overflaten på ny.

Det skjedde under et seminar om “Kosthold, selvforsyning og matberedskap” i regi av Senterpartiet på Stortinget.

For der var nemlig Norges fremste industrimatkritiker, Marit Kolby, på talerlisten.

I spørsmålsrunden etter presentasjonene spratt derfor fagsjef Anna Marie Karlsen fra NHO Mat og Drikke opp fra benkeradene.

Etter å ha forklart forsamlingen hvor strenge regler matindustrien må forholde seg til i kommunikasjon om hva som er sunt eller ikke, og at “det er veldig, veldig lite man faktisk kan si”, fikk både Senterpartiet og Marit Kolby høre fagsjefens utdypende forklaring om NHOs ønske om et statlig tilsyn med den offentlige matdebatten:

“Det vi har ønsket er å løfte til diskusjon er hvilke krav kan man eventuelt kan stille til influencere og ernæringseksperter som har kommersielle interesser”, sa Karlsen.

Hun forklarte deretter hvordan NHO Mat og Drikke vil definere “kommersielle interesser”:

“Det vil si de som tjener penger på å selge kostholdskunnskap. Gjennom bøker, annonser, veiledningsmateriell eller kurs. Som ikke selv selger mat og drikke”.

Med en slik definisjon vil naturligvis mange kritikere av NHO Mat og Drikke være omfattet.

Også Marit Kolby utgir bøker.

“Det vi mener og som vi har ønsket å ha til diskusjon, er at man må ha felles spilleregler. Mat- og drikkeprodusentene må forholde seg til regelverk og andre kommersielle interesser må også forholde seg til det.”

Omsorgsfullt nok virker det som det er hensynet til folkehelsen som ligger til grunn for NHOs ønske om et statlig tilsyn med fagfeltets forskere og forfattere.

Som Karlsen sier:

Mat- og drikkenæringen er veldig opptatt av å bidra til folkehelse og det er derfor vi også er i et samarbeid med helsemyndighetene om dette. Og vi trenger åpenhet og redelighet i debatten om hva som er et sunt kosthold. Mistenkeliggjøring og udokumenterte påstander fører oss ikke fremover i det viktige arbeidet.

“Enighet om at vi må jobbe videre med dette”

Man skulle kanskje tro at et forslag om å innføre statlig tilsyn med forfattere og forskere ville blitt møtt med en viss skepsis fra andre enn industriens ivrigste talskvinner.

Men statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, som for øvrig har bakgrunn fra Gunhild Stordalens EAT-organisasjon, tok ikke akkurat tydelig avstand fra ideen etter møtet med matindustrien på nyåret.

– Vi tar med oss innspillene som kom i møtet i det videre arbeidet med kosthold, skrev han i en epost til TV 2 10. januar.

NHO Mat og Drikke-direktør Petter Haas Brubakk sa optimistisk til TV2 at “det var enighet om å jobbe videre med dette”.

“Ifølge Brubakk er helseministeren og mataktørene enige om å fortsette å diskutere temaet neste gang de møtes. – Jeg oppfattet at vi fikk en god diskusjon, der det var enighet om at vi må jobbe videre med dette. For det er viktig at kostrådene ligger i bunnen for alt vi gjør på folkehelsesamarbeidet”.

Sensur av kritikere, annonsepenger til støttespillerne?

Tidligere referater fra møtene mellom Helsedirektoratet og matindustrien viser at det ikke bare er sensur og regulering som står på agendaen når influensere skal diskuteres.

Direktoratet og industrien har nemlig sine egne favoritter i sosiale medier.

Særlig synes Helsedirektoratet og matindustrien å være begeistret for influensernettverket “Team Tomorrow”, med vegetarentusiasten Hanne-Lene Dahlgren og den enda mer kjente Emilie Voe Nereng i spissen.

Her er et referat fra koordineringsgruppen i mai 2024, før fremleggelsen av kostrådene:

Referat fra Koordineringsgruppemøte 28, mai 2024.

På lanseringsdagen for de nye kostrådene i Arendal stilte Dahlgren side om side med divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i debatt mot landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i Dagsnytt 18.

Mens Granlund sukket over at Pollestad “viftet med kotelettene” på den store lanseringsdagen, mente Dahlgren at det burde stilles mistillitsforslag til statsråden fordi han tok et selvportrett i en kjøttdisk på vei til Arendal.

Hanne-Lene Dahlgren side om side med Helsedirektoratets Linda Granlund på Dagsnytt 18 etter fremleggelsen av kostråd i 2024. I debatt med landbruksminister Geir Pollestad (som hun mener fortjente mistillit). Faksimile fra Dahlgrens Instagram-konto.

Vinn-vinn-vinn

Samspillet mellom «Team Tomorrow», industrien og Helsedirektoratet viser hvordan de plantekostrådene uten advarsler mot prosessering gjør alle involverte parter i den såkalte “Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold” til vinnere.

Direktoratet får drahjelp for sine plantebaserte kostråd av ivrige bærekraftsinfluensere, bærekraftsinfluenserne får reklamepenger fra matindustrien - og matindustrien får solgt sine produkter som de reneste blinktreff for helsen og planeten.

Blant annonsørene som har benyttet seg av Team Tomorrows tjenester, er for eksempel matkonsern og intensjonsavtalepartner Mills.

Selskapet har markedsført sine blandinger av rapsolje, natriumbenzoat, kaliumsorbat og ulike belgvekster under merkevaren “Plantego´” i innbydende videoer på Instagram.

Reklame for Mills Plantego på Emilie Voe Nerengs Instagram-konto

Om kostrådene hadde endt opp med å advare mot ultraprosessert mat, hadde slike reklamer straks gitt mer plunder og heft:

Helsedirektoratet ville slitt enda mer med å få folk til å spise sine volumiøse “åtte om dagen”.

Grønnsaksmikser med rapsolje og natriumbenzoat fra Mills ville kanskje ikke lenger vært det sunneste på planeten.

Og forskningen om de potensielle skadevirkningene av en industrielt bearbeidet diett ville ikke med samme letthet kunne kalles for “mistenkeliggjøring og udokumenterte påstander” av NHO Mat og Drikke.

Derfor er det ikke så rart at matindustriens talskvinne setter kaliumsorbaten i halsen når Marit Kolby holder innlegg om den ultraprosesserte matens skyggesider på Stortinget.

Eller at NHO Mat og Drikke ønsker at kostrådene ikke bare skal være råd, men en stående fasit og faktasjekk for alle kritiske uttalelser om mat og helse i det offentlige ordskiftet.

Vel bekomme!

Flere artikler om kostråd & industrien:

Derfor jubler matindustrien for de nye kostrådene

På tide med sensur i kostholdsdebatten?

Søte forbindelser